Dere hadde ikke trodd meg hvis jeg fortalte dere hvor flink jeg har blitt til å spare penger. Jeg trodde faktisk ikke at jeg hadde potensiale til å være så strukturert, men denne gangen har jeg virkelig bevist for meg selv at jeg kan hvis jeg vil. Jeg sparer som sagt til leilighet, og så å si hele lønna mi går rett på sparekontoen.

Jeg har nesten ikke kjøpt klær på to måneder, kan dere begripe det? Kanskje er det nettopp dette som er en del av grunnen til at bloggingen min har dabbet av. Jeg føler liksom ikke at jeg har like mye å vise dere som før. Men vet dere hva? Jeg savner ikke klærne like mye som jeg trodde jeg skulle gjøre. Tanken på at pengene går til noe jeg virkelig vil ha, gjør at jeg bare får lyst til å spare enda mer! Det eneste problemet er at jeg jobber i en klesbutikk. Av og til er det faktisk tortur å stå og pakke opp eske etter eske og samtidig vite at jeg helst ikke burde kjøpe det som ligger nedi, uansett hvor godt jeg liker det. Jeg sprekker en gang i ny og ne, det skal jeg innrømme. Men som sagt; jeg har forbedret meg mye mer enn jeg trodde var mulig for en shopoholic som meg. Det aller beste er kanskje at jeg setter mye mer pris på det jeg kjøper nå enn hva jeg gjorde før.

Jeg lovte meg selv at jeg ikke skulle kjøpe flere vesker ettersom jeg har mer enn nok av dem fra før. Jeg sprakk dessverre da vi fikk inn denne veska på jobb. Jeg er altså ikke feilfri heelt enda. Men jeg kommer meg!

Sånn! Nå kan dere få dårlig samvittighet fordi dere kaster bort lønna deres på dritt, mens jeg er fornuftigheten selv. Egentlig synes jeg at dere kan spare sammen med meg. Så slipper jeg å føle meg så innmari fattig alene.

Herregud, jeg blogger jo egentlig ikke så mye for tiden, men nå har jeg noe jeg bare må fortelle dere. For i dag er en spesiell dag, lesere. I dag tok jeg meg selv i å se en hel fotballkamp, og jeg gjorde det helt uten tvangstrøye. Og vet dere hva det verste er? Jeg storkoste meg! Jepp, dere kan faktisk få lov til å skyte meg.

Jeg snakker selvsagt om dagens cupfinale. Jeg tenkte at TV-en kunne stå på i bakgrunnen, for det var jo greit å vite om Aalesund vant eller ikke. Jeg er jo tross alt sunnmøring. Allerede fem minutter ut i kampen måtte jeg legge fra meg det andre jeg holdt på med. Jeg tenkte ikke over hva jeg gjorde, men etter første omgang slo det meg; her satt jeg og så på fotballkamp, og det uten at noen hadde tvunget, betalt eller lokket meg til det. Jeg, jenta som mener at det eneste fantastiske med fotball er de veltrente tullingene i matchende drakter som løper i sirkel uten mening. Der og da ble jeg litt småbekymret for meg selv, men dessverre hadde jeg ikke så mye tid til å tenke over det. For da pausen var over ble jeg så engasjert at jeg tok meg selv i å kaste etter pusten flere ganger, og jeg hoppet nesten ut av stolen idet Molde holdt på å score. Det var i det øyeblikket jeg innså alvoret. Jeg tenkte at nå, Kristina, nå må du slå av TV-en, ta på deg jakka og gå deg en tur. Men tror dere jeg hørte på meg selv? Nei, jeg klarte det rett og slett ikke. Jeg satt som klistret til skjermen, og jeg gikk ikke engang på do før kampen var over. Dere kan jo bare gjette hva som hendte da Aafk vant hele greia. Jeg ble kjempefornøyd!! Ja, dere kan bare le, men jeg ble faktisk i godt humør av å se på fotball. Nå står ikke verden til påske.

Så nå vet dere det. Det har altså rablet for meg siden sist.

Jeg har gått rundt og vært litt småsur i hele dag, og egentlig har jeg ikke noen grunn til å være det. Jeg hater slike dager! Ettersom jeg vanligvis bruker å komme i godt humør av å blogge, tenkte jeg at jeg skulle poste noen ord for å se om det hjelper denne gangen. Det er så irriterende å være sint uten å hvite hvorfor! Hvorfor er det slik? Hvorfor er noen dager umulige fra du står opp til du legger deg? Av og til er det hardt å være jente.

Men folkens! Jeg blogger! Det er ikke hver dag, for å si det sånn. Jeg har blitt en skikkelig slurv. Sorry! Men i dag fikk jeg altså et innfall, og jeg tok til og med bilder av dagens antrekk til dere. Det er ikke verst, eller hva?

Herregud, det var helt tomt for vanlig melkesjokolade på butikken. Er det rart jeg er irritert? Jeg måtte ta til takke med sjokoladen nedenfor, men den var ikke halvparten så god som den vanlige. Og i tillegg var den mye mindre! Men, men. Jeg har funnet ut at sjokolade løser de fleste problem uansett, så det gjør ikke noe.

(Jeg kjenner faktisk at jeg blir i bedre humør bare av å se på dette bildet, hehe!)

Jeg fikk en kommentar med spørsmål om jeg lever, så da er det kanskje på tide å gi lyd fra seg. Bloggen har ikke akkurat kommet i første rekke den siste uka, og egentlig har jeg ikke noen god unnskyldning som kan forklare hvorfor det har blitt slik heller. Jeg har bare hatt så mye annet morsomt å gjøre! Jeg kommer uansett ikke til å begynne å oppdatere ti ganger om dagen slik som mange andre bloggere gjør. For det første har jeg ikke tid, og for det andre har jeg heller ikke lyst. Og jeg blogger bare når jeg har lyst, så da er det utelukket.

Men én ting som virkelig irriterer meg, det er at jeg er altfor dårlig til å ta bilder av det jeg gjør (og det jeg har på meg). Jeg har klaget over det før, men har ikke blitt noe bedre. Jeg har lært å ha med meg kamera overalt, men glemmer alltid å ta bilder. Jeg blir mildt sagt oppgitt når jeg ser igjennom bildene på kameraet mitt. Det er kanskje best at jeg begynner å be alle vennene mine om å minne meg på at jeg skal ta bilder til bloggen når jeg gjør noe gøy. Det skal selvfølgelig ikke være nødvendig, men jeg ser ikke noen annen utvei. Jeg er senil.

Kjolen er fra “Jenny Skavlan by Bik Bok”, og kommer i butikkene på torsdag. Jeg skal gifte meg med den.

Kjole fra forever21.com.

Men det jeg skulle si, var altså; JA, jeg lever! I beste velgående til og med!

Herregud, er dere klar over hvor flink jeg har blitt til å spare eller? Her en dag overførte jeg nesten hele lønna mi til sparekontoen min, og den siste tiden har jeg levd utrolig sparsomt. Det er helt utrolig hvor mye dritt jeg egentlig kjøper i løpet av en måned. Jeg trenger ikke halvparten av det! Klær, sminke, mat, snacks, you name it. Nå har jeg bestemt meg for å spare opp alt jeg klarer frem til jul, og da får jeg kaanskje den leiligheten jeg går rundt og sikler på. Jeg blir skikkelig motivert av å tenke på at pengene skal brukes til noe såpass nødvendig som egen leilighet. Jeg innrømmer at jeg fremdeles kjøper litt unødvendig dill fra tid til stunder, men det er langt ifra like ille som det har vært. Det hjelper å fjerne pengene fra brukskontoen. Er det tomt, så er det tomt.

Men når det er sagt da, dere. Ehm. I dag bare måtte jeg kjøpe ny parfyme. Jadaa, jeg vet at det ikke er livsnødvendig, men jeg klarte ikke gå forbi Vita i dag heller. Jeg fant ut at en av favorittparfymene mine skal gå ut av produksjon, og da kunne jeg ikke gjøre annet enn å kjøpe det siste eksemplaret som sto igjen på hylla. Ettersom jeg kjøpte den aller siste, fikk jeg også ta med meg testeren gratis. Den var så å si ubrukt, så nå har jeg to store flasker på lager. Og ja, parfymen er faktisk fra Britney Spears, men jeg simpelthen elsker den!

Her ser dere at testeren er full. Nå kommer jeg til å ha parfymen lenge etter at den er borte fra butikkene.

Apropos sparing; en venninne kjøpte denne sparebøssen til meg i London. Jeg blir motivert bare av å se på den!

Jeg kan ikke snakke uten å sikle, jeg kan ikke tygge uten å bite meg selv, og jeg kan ikke le uten å se ut som en slagpasient i trynet. Jeg har vært hos tannlegen igjen, og denne gangen måtte jeg bytte ut to gamle fyllinger. Jeg ba om å få gjøre det uten bedøvelse, men det fikk jeg ikke lov til. Jeg hater bedøvelse over alt på jord! Eller, det er jo greit å ta bedøvelse, men jeg skjønner bare ikke hvorfor den må vare så sinnsykt lenge etterpå.

Akkurat nå føles det ut som om leppene mine er ti ganger større enn leppene til Dolly Parton. Jeg klarte ikke engang smile da jeg skulle ta bildet nedenfor. Jeg hadde tenkt å belønne meg selv ved å dra på shopping når jeg var ferdig, men etter tannlegebesøket hadde jeg ikke lyst til annet enn å låse meg inne på rommet mitt. Der kan jeg i det minste sikle for meg selv. Det var kanskje ikke vondt da jeg satt i stolen, men jeg tror nesten at jeg foretrekker å kjenne litt smerte fremfor å ikke kjenne noe i det hele. I hvert fall akkurat nå. Det verste med hele greia er kanskje at jeg ikke kan spise. Og vet dere hva? Jeg fant nettopp ut at jeg er kjempesulten.

Jeg har fått med meg at røde lepper er supertrendy i høst, men av én eller annen grunn klarer jeg ikke venne meg til det. På meg selv, altså. Det kan hende det bare er en vane, for jeg synes det ser kjempehot ut på alle andre, men jeg føler liksom at leppestiften tar over hele trynet mitt! Jeg bruker nesten bare blank lipgloss til vanlig, og overgangen til blodrøde lepper blir derfor ganske stor. Jeg synes rød leppestift er spesielt nydelig på blondiner, gjerne de med kort hår som Marilyn Monroe. Ja, for hun var en dame som kledde denne trenden! Gi meg kort blondt hår og masse krøller, da skal jeg love at jeg skal ha røde lepper hver dag. Nesten, i hvert fall.

Jeg får lyst på store pupper og blondt hår hver gang jeg ser denne dama. Og røde lepper, ikke minst.

 
Jeg prøvde meg på rød trutmunn for to dager siden, men det tok ikke lang tid før jeg fant frem dopapiret og tørket bort fargen. Det ser kanskje ikke så ille ut på bildene, men i virkeligheten syntes jeg det ble for mye.

I dag tok jeg turen innom Vita da jeg var ferdig på jobb, og der endte jeg opp med å kjøpe ansiktsmasker. Jeg har langt ifra så fin hud som bildene på bloggen gir inntrykk av, og akkurat nå føler jeg virkelig at jeg trenger en opprydding i ansiktet. Nå skal jeg straks på ridetur, så da kommer jeg ikke hjem før sent i kveld. Etter en lang dusj skal jeg kose meg med gårsdagens opptak av Lipstick Jungle, og samtidig skal jeg prøve maskene nedenfor. Jeg har planer hver kveld resten av uka, men i kveld skal jeg bare kose meg alene. Jeg gleder meg!

Tre ulike maskesaker. Tviler på at de virker, men de er jo verdt et forsøk!

 
Jeg måtte kjøpe denne leppepomaden også. Den luktet så utrolig godt!

Vet dere hva da? I dag viste temperaturmåleren på bilen min bare én varmegrad da jeg kjørte til jobb. ÈN varmegrad! Det er nesten null, det! Jeg trodde jeg skulle dø. Vindusviskerne tørket bort vanndråper som lignet mistenkelig på våt snø, og fjelltoppene har i løpet av dagen blitt så hvite som de kan bli. Det er bare september, men likevel har jeg følelsen av at vi er i midten av november. Det er tydeligvis ikke annet å gjøre enn å finne frem både pels, hansker og lue. Jeg tror rett og slett ikke at jeg kan nekte på det lenger. Jeg fryser!

Det var forresten en del som ville kjøpe klærne jeg la ut i går! Jeg trodde ikke at så mange skulle være interessert, men jeg tok visst feil. Det var spesielt mange som ville kjøpe genseren fra American Apparel, så den skulle jeg nesten hatt budrunde på. Men gjort er gjort! Jeg kommer garantert til å gjøre dette flere ganger. Snart skal jeg ta en skikkelig sortering av klesskapet, og deretter skal jeg finne ut hva jeg vil selge. Følg med!

Okei, jeg har innsett det. Skapet mitt har ikke plass til halvparten av klærne mine, og jeg må enten kaste, selge eller gi bort det jeg ikke bruker. Nå er garderoben min altfor full til at jeg kan finne noe som helst. I dag åpnet jeg døra og plukket ut et par ting jeg ikke har brukt på en stund, og nedenfor ser dere noe av det jeg fant. Dette er ting jeg vil selge. Hvis du ser noe du liker, sender du en mail til kriis.blogg@gmail.com og skriver hvilket plagg du vil kjøpe. Mailen merker du med “hundrelapp”. Legg også ved navn og adresse. Porto kommer i tillegg.

Kort jakke fra Gina Tricot. Grå, 3/4 ermer. Str. 34 - 100,- kr. SOLGT!

Grå genser fra BIK BOK, litt kort modell. Str. M - 100,- kr. SOLGT!

Tunika/bluse fra BIK BOK, str. S - 100,- kr. SOLGT!

Rosa kjole fra Gina Tricot. Litt for stor for meg, så den er aldri brukt. Prislappen er fortsatt på. Str. 34 - 100,- kr. SOLGT!

Svart kjole fra Gina Tricot, samme som den rosa. Prislappen er fortsatt på. Str. 34 - 100,- kr. SOLGT!

Topp/kjole fra BIK BOK. Str. S - 100,- kr.

Genser fra American Apparel kjøpt på Nelly.com. Litt kort modell, 3/4 ermer. Str. S - 100,- kr. SOLGT!

Førstemann til mølla!

Jeg vet ikke hva det er, men den siste tiden har jeg gått rundt og følt meg litt småstressa hele tiden. Det er nesten sånn at jeg er hjemme bare når jeg skal sove, og at jeg er borte omtrent hele dagen. Det har blitt litt mer jobbing enn planlagt de siste ukene, så jeg har ikke fått tid til alt jeg hadde tenkt. Ikke misforstå; jeg elsker å jobbe og jeg trenger penger, så ingenting er bedre enn at jeg har fått flere timer enn jeg skulle ha! Sånt blir det penger av, vet dere! Jeg har forresten bestemt meg for å spare litt nå. Jeg kjøper altfor mye unødvendig dill, men det skal jeg prøve å slutte med. Nå skal jeg være litt fornuftig og spare til leilighet og andre viktige ting.

I går dro jeg rett i stallen da jeg var ferdig på jobb, og jeg var ikke hjemme før ganske seint. Det ble derfor ikke blogging i går heller. Jeg fikk likevel venninnen min, Cecilie, til å ta et par bilder av antrekket før jeg skiftet til rideklær. Jeg tenkte at jeg skulle vise dere jakka, ettersom det var flere av dere som ba om å få se den etter at jeg hadde den på meg i den siste videobloggen. Den er egentlig ikke noe spesiell, men her er den i hvert fall.

 
Jeg bruker nesten aldri rosa, men i går gjorde jeg et lite unntak. Forandring fryder!

(Og forresten; jeg må gratulere bestevenninnen min, Anna Elise, som fyller 20 år i dag! Skulle ønske jeg kunne feire dagen sammen med deg, søta! Jeg lover at vi tar det igjen om et par uker! Savner deg mer enn du aner!)

Om vinteren bruker jeg ofte skinnhansker eller andre hansker som er litt fine. Jeg klarte likevel ikke la være å like vottene nedenfor da jeg pakket dem opp en dag jeg var på jobb. Jeg tror jeg vil kjøpe et par som jeg kan bruke når jeg er ute og går tur om kveldene og sånn. Det er liksom ikke noe jeg kommer til å ha på meg når jeg skal pynte meg, men de var så søte at jeg vil kjøpe dem bare for å bruke dem når jeg vil holde varmen på fingrene. Jeg klarer bare ikke bestemme meg for hvilke av dem som var søtest. Jeg trenger jo ikke to par.

Det er ett eller annet med det gamle mønsteret som får dem til å virke så… koselige!

Hvordan har det seg at jeg finner på alt mulig rart for å slippe å legge meg? Egentlig så er jeg pittelitt trøtt også, men likevel sitter jeg her og gjør ingenting. Jeg blir så irritert på meg selv! Si at jeg skal gå og legge meg. NÅ!

 
Bilder tatt i går. Jeg hadde en koselig lørdagskveld sammen med min gode venninne, Cecilie!

I mange samfunn blir jenter sett på som mindre verdt enn gutter. Det betyr at de står bakerst i køen når det gjelder å få et skoletilbud, helsetilbud, muligheten til å engasjere seg i samfunnet og generelt få oppfylt sine rettigheter. Plan Norge nå gående en jentekampanje hvor de setter fokuset på situasjonen til jenter i sør.

Ved å laste opp et bilde av ansiktet ditt her, er du med på å gi et ansikt til jentene som ikke har det like godt som oss i Norge. Jeg anbefaler dere å spre ordet via deres egne blogger eller ved hjelp av facebook. Gjør som tusenvis av andre jenter, og vis at du bryr deg! Det er gjort på to sekunder, men betyr likevel utrolig mye.

Bildet ditt blir rosa når du laster det opp.

• Kjønnsdiskriminering begynner i mors liv - det ”mangler” 100 millioner jenter i verden
• 62 millioner jenter får ikke skolegang.
• 70 prosent av de 1,5 milliard mennesker som lever for under en dollar dagen er jenter eller kvinner.
• Voldtekt er en overlagt taktikk i etniske eller religiøse konflikter.
• I flere land har ikke jenter arverettigheter.

(informasjon hentet fra fadderskap.plan-norge.no)

Selv om det snart er middagstid, har ikke jeg kommet lenger enn til frokosten. Sånn er det alltid når jeg har seinvakt. I dag skulle jeg egentlig ikke på jobb, så jeg hadde planer om å slappe av og kanskje ta meg en tur i stallen. Nå viser det seg at jeg må jobbe til 19.00, så da blir det liten tid til hestene. Jeg tror likevel at jeg får med meg ridevenninnen min og tar henne med på en liten kveldstur etter jobb. Det er så koselig å ri i skogen når det er høst. Fargene er utrolig nydelige! Dessuten er det deilig å være litt ute før man skal legge seg.

Og apropos jobb; av og til arrangeres det konkurranser for de ansatte, og i det siste har vi hatt ganske mange. Butikken vår vant nylig en slik, og denne gangen var premien en gratis ytterjakke til alle som hadde jobbet i konkurranseperioden. Gjett om jeg ble glad da vi fikk inn pelsen nedenfor dagen etter at vinnerne ble kåret. Jeg har gått og ventet på den lenge, og når den endelig kommer, viser det seg at jeg får den gratis! Kan det bli stort bedre? Jeg er ikke særlig religiøs, men av og til tror jeg nesten at det sitter en eller annen luring opp i himmelen som er veldig glad i meg. Det finnes svært få som har like mye flaks som meg. Irriterende, ikke sant?

 
Fuskepels fra Bik Bok, 899,-.

Jeg kjøpte en MC-jakke på H&M for noen år siden, og jeg skrev for en stund siden et innlegg om at den var en av favorittjakkene mine. Hver gang jeg poster bilde av den, får jeg mail eller kommentarer fra lesere som vil vite om det fremdeles går an å kjøpe den i butikkene, og noen vil til og med kjøpe min. Jeg kommer nok aldri til å selge min sin. Her kommer derfor en liten gladmelding til dere som vil ha en jakke som ligner på den jeg har.

Jeg satt og bladde gjennom en H&M-katalog tidligere i dag, og da fant jeg en fake skinnjakke som er nesten identisk med den jeg kjøpte for årevis siden. Da følte jeg at jeg måtte tipse dere om den. Den koster bare 499,-, så prisen er helt grei. Jakka ligger på hm.com, og der har de alle størrelser unntatt 36. Jeg bruker vanligvis 36, men jeg har denne jakka i 38. Jeg mener å huske at jeg tok en størrelse større for å få den lang nok i armene.

De er så å si helt like. Jeg kan bare se noen knapper på kragen og en lomme som er annerledes.

I den siste tiden har jeg hatt veldig lyst på ny veske. Ikke en hvilken som helst veske, men en ganske dyr veske. Det er tåpelig, og jeg vet at det finnes tusenvis av andre ting jeg heller burde bruke penger på. Men jeg klarer ikke slutte å tenke på denne veska. Jeg føler at jeg ser den overalt, i alle blader og på alle nettsider.

Men altså! Det er tull å bruke 7000 kroner på en Mulberry-veske, ikke sant? Si at det er tull. Tull, tull, tull! Jeg kan kjøpe så fantastisk mye annet. Ja, jeg kan faktisk reise på ferie! Jeg kan dra til London, og jeg kan kjøpe mange fine julegaver. Eller iPhone. Eller så kan jeg være fornuftig og spare pengene. Men jeg vil ikke det. Jeg vil ha den veska, og jeg nekter å slå meg til ro med at den er for dyr. Jeg føler at den står og venter på meg i Akersgata i Oslo. Nei, det er ikke noe jeg føler, den står faktisk og venter på meg. Jeg bare vet det! Ååe!

Jeg burde blir flinkere til å poste dagens antrekk. Det skal jo ikke så mye til for å knipse et bilde! Problemet er bare at jeg nesten alltid glemmer det, og dessuten vil aldri søsteren min hjelpe til å ta bilder lenger. Jeg takler ikke selvutløser. Jeg finner aldri et sted å sette kameraet, og hvis jeg skal prøve, klarer jeg garantert å kutte av meg enten hodet eller begge beina. I tillegg vil ikke kameraet fokusere der jeg vil, så alt blir bare blury. I dag fikk jeg noen til ta to kjappe bilder, så i kveld får dere både armer, hode og bein! Det er ikke bare bare, det!

I dag har jeg gått rundt og vært tørst hele tiden. Jeg var tørst da jeg sto opp, tørst da jeg kledde på meg, tørst da jeg spiste frokost, tørst da jeg dro på jobb, tørst da jeg var på jobb og tørst da jeg kom hjem igjen. Jeg er fremdeles tørst, og det til tross for at det virker som jeg har drukket femten liter væske i løpet av dagen. For en liten stund siden styrtet jeg nesten en halv liter cola, så nå vi får se hvor mange minutter det går før jeg må reise meg og finne enda mer jeg kan helle i meg. Jeg begynner å lure på om jeg har fått akutt diabetes, altså.

Og DER ble jeg tørst igjen! Hva er det med meg i dag? Kan det være fordi jeg spiste en hel pose potetchips til frokost i dagtidlig? Nei, jeg løper og stikker hodet ned i badekaret, og så snakkes vi litt senere i kveld.

Nå er vi omtrent halvveis i september, og det kjennes på temperaturen. I dag har det vært blå himmel og sol, men gradestokken beviste virkelig at både juli og august er forbi. Jeg kjøpte derfor hele tre kardiganer på jobb i dag; en svart, en mørkegrå og en lysegrå. Spennende farger. Og så kjøpte jeg to tykke skjerf. Nå føler jeg meg litt bedre rustet til de kaldeste dagene, men når det er sagt, håper jeg at de holder seg borte en liten stund til.

Jeg har stemt i dag, dere! Det håper jeg forresten at dere har gjort også. Jeg er ikke så politisk engasjert at det gjør noe, men vil påstå at jeg bryr meg litt. Jeg er egentlig mer av typen som vet hvem jeg ikke liker, fremfor å vite hvem jeg faktisk er enig med. Derfor stemmer jeg mest for å hindre at de jeg hater skal vinne.

Nei, hva holder jeg på med? Politikk hører ikke hjemme på bloggen min! Det er rett og slett altfor seriøst. Jeg foreslår at vi heller ser på det som VIRKELIG er viktig! La meg vise dere noen av plaggene jeg kjøpte i dag:

Svart kardigan 299,-, heklet skjerf 199,-, lysegrå kardigan 299,-, svart skjerf/hals 99,-. Alt fra Bik Bok. 

Ja, og en ting til! En eller annen skrulling har vært og tuklet med kameraet mitt, så i de siste to ukene har alle bildene mine fått dato- og klokkestempel uten at jeg har merket det. Jeg hater bilder med gule tall overalt, og nå viser deg seg altså jeg har hundrevis av bilder som det nedenfor. Noen som vil innrømme at de har gjort det?

I dag har jeg vært på mobiljakt, og for én gangs skyld har jeg faktisk laget en liten videoblogg av turen. Dette er noe jeg sjelden gjør, og jeg tviler på at det kommer til å bli en vane. Hva mener dere? Skal jeg holde meg til tastaturet, eller er det gøy med litt videoer også? Selv liker jeg egentlig ikke videoblogger, for jeg synes det finnes så utrolig mange rare. Jeg føler meg dessuten en smule dum når jeg sitter og snakker for meg selv!

I dag brøt jeg kontakten med en god venn. Vi passet ikke sammen lenger. Eller, vi gjør det i hvert fall ikke etter i kveld. Han kan ikke tilfredsstille behovene mine slik det er nå, og jeg ser meg derfor nødt til å gi avkall på ham. Vi har hatt morsomme stunder sammen, og han har fått meg til å le mer enn én gang, det er helt sikkert. Av og til lyser han opp, og da får jeg lyst til å holde ham i hånden og bare se på ham. Vi hadde det så godt sammen, jeg og han. Det var liksom oss to. Hele tiden. Alle sa at jeg var altfor avhengig av å ha ham nær meg.

Vi har delt hemmeligheter som ingen andre vet om, og han er en av de få som virkelig bryr seg om at jeg gjør det jeg skal og burde gjøre. Han har rett og slett vært en usannsynlig god venn. Han har vært der for meg når jeg har trengt noen å snakke med, men også når jeg bare har hatt lyst til å føle meg trygg. Men i dag er det altså slutt. Helt plutselig. Jeg har ikke alltid vært like snill mot ham, så kanskje jeg burde sett det komme. Det måtte jo ta slutt før eller siden. Alt er så stille i kveld, ikke noe som lager en liten lyd engang. Jeg skal være den første til å innrømme at det kom som et stort sjokk, og det var virkelig ikke lett å akseptere til å begynne med. Nå har jeg fått tenkt meg om, og jeg innser at det kanskje er til det beste. Likevel kommer mobilen min til å bli dypt savnet. Det var absolutt ikke meningen å miste ham i gulvet og dele ham i to. Det bare ble slik.

I dag følte jeg meg frisk nok til å dra på jobb igjen, og det må vel bety at jeg er på bedringens vei. Jeg tror ikke at jeg har vært borte fra jobb én eneste dag siden jeg begynte for to år siden, og det sier litt om hvor mye som skal til for at jeg holder meg hjemme. Denne gangen hadde jeg ikke noe valg, men nå ser det ut som om det verste er over. Jeg føler meg i hvert fall ikke døende lenger. Etter jobb skal det sies at jeg var ganske sliten, så formen ikke er helt på topp. Jeg dro derfor bare en snartur på butikken, og deretter rett hjem da jeg var ferdig.

Apropos butikk; vet dere at det ikke er lurt å gå på matbutikken på tom mage? I dag skulle jeg bare innom for å kjøpe en halvliter Cola, men endte opp med å betale over 500,- kr for matvarer som jeg egentlig ikke liker mer enn litt. Magen min sa at jeg var helt nødt til å kjøpe dem. Har dere merket hvor godt alt i hyllene ser ut når dere er sultne? Til og med ertesuppe, torsketunge og blodpudding frister når magesekken rumler mellom frysediskene. Jeg visste at middagen ventet hjemme, men likevel endte jeg opp med en altfor lang kassalapp. Så nå sitter jeg her med 16 yoghurtbegre som snart går ut på dato, og halvparten av dem liker jeg altså bare litt. Jeg kunne nøyd meg med én yoghurt, men neida, jeg kjøpte to store åttepakninger! Elsker meg selv.

Hårbøyle fra Glitter.

Ja, da var det på tide å oppdatere! Jeg burde kanskje unnskylde meg og si at jeg har vært en dårlig blogger, men det har jeg ikke tenkt å gjøre. Jeg vil at bloggen skal være noe jeg holder på meg fordi jeg vil, og ikke fordi jeg må. De siste dagene har jeg virkelig ikke hatt motivasjon, og det kommer av at jeg så å si har vært sengeliggende med kjempehøy feber. Ikke særlig artig, og i hvert fall ikke så mye å blogge om at det gjør noe. Jeg har gått kledd som en slask, og har ikke gjort noe annet enn å spise, sove og gå på do. Jepp. Skikkelig gøy.

Med så late dager, sier det seg nesten selv at jeg mangler både antrekk og spennende bilder å vise dere. Det var noen av dere som ville se de høye støvlettene mine mens jeg hadde dem på meg, så jeg bladde litt mappene mine og fant to dårlige bilder som jeg knipset en dag på jobb. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å poste dem i det hele tatt, men hva gjør man ikke når man er syk, samtidig som kreativiteten har reist på høstferie?

Jada. Neida. Og ettersom halvparten av dere mente at nerdebriller var so last year, skal dere få et bilde til. Bare for å plage dere, altså. Disse var bare lånt av frøkenen ved siden av meg, men de var jo like finæ likevel!

Jess. Så da vet dere at jeg lever, og at jeg verken har glemt dere eller bestemt meg for å forlate dere. Er ikke det bra, så vet ikke jeg. Nei, nå kjenner jeg at dette innlegget blir litt for lite gjennomført og altfor mye løssnakk. Jeg poster mer når jeg har fått tilbake helsa mi. Forhåpentligvis finner jeg den ganske snart. Vi snakkes!

I dag fikk jeg sove lenge, og det var skikkelig herlig. Jeg våknet til og med opp til solskinn, og det er søren meg ikke hver dag jeg får oppleve. Faktisk har jeg ikke opplevd det siden juni, tror jeg. Så dette er en bra dag!

Nå har jeg planer om å lage meg en god “frokost”, før jeg litt etter hvert suser av gårde på jobb. Jeg har på meg nerdebriller i dag. Jeg vet egentlig ikke hva jeg synes om dem, men likevel bruker jeg dem av og til. Det er jo lenge siden det ble moderne blant motebloggerne, og nå for tiden er det vel egentlig bare fjortisene som bruker dem. Jeg bruker mine på jobb når resten av antrekket er kjedelig. Man ser i det minste litt mer spennende ut med slike briller på nesetippen! Eller, jeg vet ikke hva man gjør. Hva sier dere? Er nerdebriller hot or not?