Se hva jeg fikk av Arthur på lørdag! Lommeboken jeg har siklet på i flere måneder ♥

I’m home! Jeg har vært i Oslo i helga, og det er alltid like gøy. Arthur dro til Tyrkia på treningsleir i dag, så nå blir jeg hjemme alene i en uke. Det er rart hvor avhengig man blir av hverandre når man bor sammen. Det er så tomt her nå! Samtidig blir det sikkert litt gøy å være alene også. Jeg får se hva jeg vil på TV, og jeg trenger ikke ta hensyn til andre enn mine egne matvaner når jeg handler. Men det blir jo greit å få ham tilbake også..hehe.

Jeg kjenner at det er leggetid snart. Jeg blir alltid så trøtt av å reise! Dessuten var leiligheten kjempekald da jeg kom hjem, og jeg har fremdeles ikke fått skikkelig opp varmen. Det skal bli godt å legge seg under en varm og god dyne. I morgen er det tidlig opp for å dra på skolen. En ny praksisuke venter! Jeg gleder meg faktisk litt!

Gårsdagens antrekk.

Måtte jo møte Birgitte når jeg først var i Oslo. Det ble selvfølgelig tid til litt shopping.

Søsteren til Arthur har to jenter som begge er under fire år. Snø + barn = aketuur!

Kjøpte denne parfymen på Gardermoen i dag. Lukter kjempegodt! Dolce & Gabbana.

Herlighet, for en uke jeg har hatt! I går var jeg på skolen i hele 16 timer! Men hva gjør vel det når jeg har hatt det kjempegøy? Det er uten tvil mye morsommere med praksis enn vanlig skole. Det er veldig mye å gjøre, men samtidig utrolig lærerikt. Etter skolen i morgen drar jeg en liten helgetur til Oslo sammen med Arthur. Han drar til Tyrkia på treningsleir på søndag, så da reiser han til Oslo noen dager tidligere for å besøke søsteren i samme slengen. Jeg gjør alt for en bytur, så jeg blir selvsagt med. Hiihi! Det blir jo bare en snartur, for på mandag er det duket for en ny skoleuke. Men pytt, pytt. Jeg er glad og fornøyd bare jeg kommer meg til Oslo jeg!

Jeg har ikke gjort annet enn å være på skolen denne uka, så det skal bli litt deilig med helg.

Og ja! Jeg har lagt ut ny TV-reportasje i dag! Husker dere at jeg skrev et innlegg i fjor vinter hvor jeg fortalte at jeg hadde vært med på å fôre hjort? I går intervjuet jeg en som driver med det samme, og resultatet ble ganske koselig. Det er forresten mange som vil at jeg skal videoblogge. Det kommer jeg neppe til å gjøre mer, så heretter er nok dette det nærmeste dere kommer en videoblogg fra meg. Dere kan se reportasjen her.

Jeg er et b-menneske uten sidestykke. Morgenrutinene er et mareritt! Jeg er like trøtt hver eneste dag, og sånn har det vært hele livet. Tirsdagene er verst. På mandag tenker kroppen at “oi, skal jeg opp tidlig? Okei, jeg får vel prøve da”, mens på tirsdagene skriker den “neeeii, ikke i dag igjen, jeg sto jo opp i går!”. I dag var ikke noe unntak. Jeg dro kroppen opp fra den varme madrassen og spurtet inn på badet ikke å få frostskader på føttene. Speilbildet mitt var fullt av soverynker. Håret sto til værs, og pupillene ville ikke fokusere. Jeg tar meg selv i å tenke det samme hver eneste morgen: hvorfor kan jeg ikke bare hoppe over denne dagen? Hvorfor torturerer jeg meg selv ved å stå opp så tidlig når jeg ikke vil annet enn å sove til langt utpå ettermiddagen?

Hver morgen har jeg stemmer i hodet mitt. De kjefter meg huden full fordi jeg ikke gikk og la meg tidligere kvelden før. Jeg var ikke opptatt med noe, og jeg hadde ikke noe spesielt som skulle gjøres. Jeg bare satt der. I sofaen. Gjorde null og ingenting. Nå er klokka over 23.00, og jeg har ingen planer om å legge meg enda. Hvorfor må det være slik? Jeg vet at jeg kommer til å angre i morgen. Da kommer stemmene krypende tilbake.

Trøtt? Jeg? Langt ifra! Jeg hater å lage mat, men akkurat nå vil jeg heller lage kransekake fremfor å legge meg.

♥

Vi har forresten blitt ferdig med reportasjen som vi filmet i går. Hvis dere er som meg..og ikke vil legge dere helt enda, kan dere jo ta en titt på det ferdige resultatet her. Hvis ikke, håper jeg dere får en god natts søvn!

I helga var jeg i Ålesund sammen med jentene mine fra klassen. Siri hadde bursdag, og det måtte feires. Vi bestilte hotellrom, dro på shopping, spiste middag og var ute på lørdagskvelden. Det var herlig med en liten helgetur, spesielt når det var sammen med klassevenninnene. Vi lever liksom i en liten studentboble i Volda, og glemmer på en måte at det finnes en verden utenfor. Vi må jo unne oss litt luksus selv om vi går på skole!

♥

I dag begynte praksisen, og jeg har vært på skolen i nesten tolv timer. Jeg merker at det kommer til å bli lange dager i ukene fremover, men det gjør meg egentlig ingenting. Jeg elsker å dra ut og filme, og det er kjempegøy å se resultatet når redigeringen er ferdig. I dag var jeg på ungdomsskolen i Ørsta og laget sak, og i morgen skal den på lufta. Så derfor ble det en del redigering i kveld. Hvis noen vil følge med på det jeg og klassen min gjør, kan dere titte innom Nærnett. Her finner dere både artikler, radiosendinger og TV-innslag fra Sunnmøre.

Bilde tatt tidligere i dag. Brr, det var kaldt å filme ute!

Det har gått noen dager siden sist gang jeg oppdaterte, og jeg har nesten ikke merket det! Dagene suser forbi, og jeg føler at jeg ikke får tid til halvparten av alt jeg burde. Er ikke det et tegn på at jeg begynner å bli gammel? Hihi.. På mandag begynner forresten internpraksisen på skolen, og jeg får nok ikke mer tid til overs da. De neste åtte ukene kommer jeg til å tilbringe mesteparten av både skoletid og fritid på et av redigeringsrommene i redaksjonen, og der blir det nok både latter og tårer. Men uansett; jeg gleder meg!

Bukse fra Bik Bok og topp med avismønster fra Monki.

♥

Jeg har forresten blitt en ivrig twittrer i det siste. Trykk dere inn og følg meg!

Vanligvis bruker jeg å bli frisk på et par dager, men denne gangen har jeg vært syk i nesten en uke. Jeg skjønner det ikke! Nå begynner jeg å bli lei av tett og rennende nese, grov mannestemme og sviende øyne. Jeg har vært på jobb og skole uansett, men på kveldstid har feberen kommet snikende nesten hver dag. Jeg er altfor dårlig til å akseptere at jeg er syk, og bruker å tvinge meg selv til å fungere som normalt uansett hvor dårlig jeg er. Jeg må nesten bare ta meg selv i den glovarme feberøra og være helt i ro denne helga. Så kan jeg kanskje klare å bli frisk før mandagen kommer. Det hadde vært så fint å få tilbake luktesansen!

Gårsdagens enkle jobbantrekk. Som vanlig kjente jeg feberen komme krypende på slutten av dagen.

I kveld har jeg gjort minst mulig. Jeg har i grunnen ikke gjort noe annet enn å få med meg finalen av Korslaget og spist opp halve kjøleskapet når jeg tenker meg om. Jeg burde egentlig skrevet litt på en oppgave, men det får vente inntil videre. Nå er det nemlig Senkveld med Thomas og Harald. Er det fredag, så er det fredag!

Ha en fortsatt fin kveld ♥

I de siste ukene har jeg har gått rundt og vært kry av at både venner og kollegaer har blitt syke uten å klare å smitte meg. Vel..nå var det tydeligvis min tur til å bite i det sure eplet. I går sto jeg opp halv åtte. På kvelden.

I går natt og i hele går lå jeg og holdt meg fast i sengekanten med den ene hånda og i spybøtta med den andre. Jeg hadde glemt hvor grusomt det er å ha omgangssyken! I dag er magen bedre, men nå ligger jeg her med feber, tett nese og sår hals. Men jeg skal ikke klage. Jeg tar imot hva som helst bare jeg slipper å være kvalm.

Det blir nok ikke gjort så fryktelig mye idag. Jeg har klart å ake meg fra senga til sofaen, og det er jo mer enn jeg klarte i går på denne tiden. Jeg har fått tak i en usett sesong av Prison Break, så jeg skal nok få tiden til å gå fort. Forhåpentligvis er matlysten tilbake snart, og da går det ikke lang tid før formen stiger også. Håper jeg..

Nå begynner jeg å kjenne at vi er på vei inn i den verste delen av vinteren. Den delen hvor jeg ikke klarer å tenke på noe annet enn sol og varme. Jeg prøver å være positiv til snøen og kulda så lenge jeg klarer, men før eller siden sier det bare stopp. Det får jo være grenser til positivitet! Nå er jeg så lei av å måke bil og av å skli på holka at jeg har begynt å drømme om sydligere strøk nesten hver natt. Det har flere ganger hendt at jeg har våknet om natta og trodd at senga er en flytemadrass. Jeg har fått nok av å pakke meg inn i den tykke dunjakka bare for å overleve ferden fra parkeringsplassen til inngangsdøra, og jeg orker snart ikke flere isbelagte bilruter. Tenk om jeg kunne sette meg på flyet og dratt med en gang! Hvem blir med? Dere spanderer!

Akkurat nå kunne jeg dratt hvor som helst. Jeg hadde godtatt sure unger på flyet, jeg hadde akseptert at foreldrene deres klappet når vi landet og jeg hadde nesten ikke protestert hvis jeg måtte dele solseng med gamle menn i altfor trange badetruser. Jeg hadde ikke bedt om mer enn litt sol på kroppen og saltvann i nesa.

Når det er sagt, hadde det sikkert ikke skadet med et lite paradis helt for seg selv heller ♥

Ahh…♥

Arthur og jeg driver forresten å leter etter aktuelle sydenreiser til sommeren. Kom gjerne med tips!

De aller fleste av dere er sikkert både sprekere og mer glad i å trene enn meg. Jeg, av alle, vet hvor vanskelig det kan være å motivere seg selv til å snøre på seg joggeskoene og løpe fram og tilbake uten mening. Jeg var alltid den som smatt unna gymtimene da jeg var mindre. Men nå er det nok, dere! Jeg har allerede blogget om at jeg skal bli sprek, og da er det ingen vei tilbake. Så i dag tar jeg turen til treningssenteret igjen. Bli med?

♥

Jeg er helt blank når det gjelder ulike treningsformer, så jeg kan ikke gi dere konkrete treningstips. Men jeg kan i hvertfall prøve å gi dere en liten dose motivasjon! Ovenfor ser dere tre ting som bruker å hjelpe meg når pessimismen kommer krypende. Jeg vet så inderlig godt at det ikke alltid er like lett, for jeg er som sagt latskapen selv. Men prøv! Gi det et forsøk, og tenk at du kan slappe av med god samvittighet når du er ferdig!

Jeg sitter og blar meg gjennom gamle blogginnlegg. Jeg har blogget i mange år nå, og jeg husker på langt nær alt jeg har skrevet. Derfor er det så utrolig gøy å sitte og lese. Det er i grunnen rart. Bloggen er jo som en dagbok. Noe av det kan jeg le av i ettertid. Noe er litt småflaut, mens andre ting bare er koselig å finne igjen. Uansett er det veldig hyggelig å ha denne fantastiske samlingen av bilder og tekster. Jeg kan slå opp på hvilket som helst årstall, i hvilken som helst måned. Jeg kan finne ut akkurat hva jeg tenkte på 24. februar i 2009. Eller dagen etterpå. Tenk over hvor mange ord jeg har skrevet. Hvor mange innlegg jeg har publisert.

Det verste er at jeg sannsynligvis ikke er klar over hvor mange som leser det jeg skriver. Jeg ser selvfølgelig et tall på besøkstelleren, men jeg tviler på at jeg forstår hvor mange det egentlig finnes av dere der ute. Slik er det sannsynligvis med de fleste bloggere. Hvis jeg hadde samlet alle dere som sitter og leser dette på ett sted…ja, da vet jeg ikke om jeg hadde turt å skrive et eneste innlegg til. Bildene hadde jeg sikkert slettet. Jeg hadde mildt sagt blitt livredd! Men det blir liksom noe annet når man bare sitter bak skjermen, helt alene i sin egen stue. Det streifer meg ikke at det er andre enn meg som skal lese ordene, og det er litt skremmende å tenke på. Jeg har jo ikke peiling på hvem dere er! Og likevel deler jeg så utrolig mye med dere.

Jeg får av og til en liten aha-opplevelse når jeg sitter og scroller meg bakover i tid på denne måten. Jeg har lagt ned så uendelig mye tid på bloggen. På dere. Jeg liker å tro at jeg blogger for min egen del, men jeg tviler på at bloggen hadde vært her idag hvis det ikke hadde vært for leserne. Så tusen takk for at du klikker deg inn hver dag! Det betyr mye for meg, og jeg er utrolig glad i dere alle sammen. Selv om jeg ikke aner hvem dere er ♥