Søndag, 12. September 2010, 23:11
Jeg satt og bladde igjennom gamle innlegg på bloggen min, og fant en god del bilder og tekster som jeg hadde glemt at jeg har skrevet. Det var spesielt ett innlegg som fanget interessen min, og jeg likte det så godt at jeg fikk lyst til å poste det på nytt. Jeg har mye å gjøre på både jobb og skole for tiden, og ofte går jeg bare og venter på at jeg skal få legge meg slik at jeg kan slappe av. Men så fant jeg dette innlegget da. Det er nesten to år gammelt, men det er kanskje enda mer aktuelt for for meg i dag enn det var den gang. Les bare her;
“Jeg har nettopp kommet hjem fra et motivasjonskurs for butikkansatte, og jeg sitter igjen med en liten aha-opplevelse. Mannen som ledet møtet fortalte at det finnes to typer mennesker; de som faktisk lever og godtar livet slik som det er, og de som bare eksisterer for å vente på at livet skal begynne. Jeg lo så tårene trillet da han beskrev mennesketypene, for jeg kjente meg utrolig godt igjen i det han sa. La meg prøve å forklare:
Tenk over hvor mye tid du bruker på skole og jobb, og hvor mye disse to tingene egentlig betyr for deg. Likevel går du og teller ned til helgen hver bidige dag. “Nå er det fem dager til jeg har fri, nå er det fire dager…”. Når helgen så kommer, begynner du å tenke på at den snart er over; “Huff, nå er det bare to dager igjen til mandag”. Når du da endelig har ferie, blir mye av den ødelagt fordi du tenker på at den ikke kommer til å vare evig. Slik fortsetter det. Hver dag. År etter år. Hele tiden. Når skal du begynne å leve egentlig? Hvorfor ikke gjøre det beste ut av det du har i stedenfor å vente på noe som aldri kommer? Jeg burde virkelig forandre meg.”
Er det noen som kjenner seg igjen? Selv går jeg i hvert fall bare og venter på ditten og venter på datten, men egentlig burde jeg jo heller prøve å nyte de dagene jeg har akkurat nå. De kommer aldri tilbake! Tenk hvor lite innholdsrikt livet hadde vært uten alle de faste, obligatoriske oppgavene vi har i hverdagen! Vi tilbringer tross alt mesteparten av livene våre på skole og jobb. Hvorfor kan vi ikke prøve å like det fremfor å gå og syte over at det er så lenge igjen til neste helg? Jeg skal på nytt prøve å ta meg selv i nakken. Slutt å syt, begynn å yt! :)

Og hey! Det er forresten bare ni måneder til neste sommerferie..heh.