Samme hvor bestemt jeg er når jeg legger meg om kvelden så er det mildt sagt umulig å gjennomføre det om morgenen. Jeg snakker selvsagt om å høre på vekkerklokka når den ringer. Uansett hvor hardt jeg prøver, jeg har bare ikke disiplin nok til å stå tidlig opp når jeg ikke har jobb som venter på meg. I dag var ikke noe unntak. Dette er en dårlig egenskap når morgenrutinene for tiden tar dobbelt så lang tid som vanlig, i og med at jeg bare har én hånd akkurat nå. Dette gjør at jeg ikke er klar for dagen før middagstider.

Jeg fant ut at speilreflekskameraet mitt ligger hjemme hos foreldrene mine enda. Jeg har egentlig ikke tatt med meg halvparten av klærne og tingene mine etter at jeg flyttet, delvis fordi leiligheten min ikke er verdens største og delvis fordi jeg er lat. Det tar bare en liten halvtime å kjøre, så om en liten stund stikker jeg bort til gamlingene for å hente både kameraet og den bærbare harddisken. Jeg har selvsagt kompaktkameraet mitt her, men det er ikke bra nok når jeg skal blogge. I hvert fall ikke til outfitbilder og lignende.

Nei, jeg tror faktisk at jeg stikker med én gang. Det er sol ute nå, så jeg har faktisk LYST til å gå ut. Hvis vi ser bort i fra meteren med snø og de bitende kuldegradene, skulle man nesten tro at det nærmet seg vår!