Jeg merket det mandag kveld, men bestemte meg likevel for å dra på jobb på tirsdag. Jeg trodde bare at jeg var litt sliten, men det skulle vise seg at det var mer enn bare litt tretthet. Jeg har for vane å benekte at jeg er syk helt til jeg er nødt til å innse det, og på tirsdag kveld var det ikke tvil lenger. Nå har jeg vært sengeliggende i fire dager, og først i dag, fredag, føler jeg meg frisk nok til å gjøre noe så enkelt som å sitte i senga. Jeg har ikke fått i meg mat, og det lille jeg har presset ned, har kommet i retur etter noen minutter. Jeg kan ikke ta Tamiflu på tom mage, så det har ikke vært så mye hjelp i medisinen heller. I dag har jeg spist en hel skive, så jeg håper jeg er på bedringens vei. Jeg orker ikke å ligge inne og være asosial og ensom stort lenger enn dette.

Det verste med hele sykdommen er at jeg ikke får bli med på julebord i Ålesund i morgen. Jeg har gledet meg til det i en evighet, og jeg får lyst til å gråte når jeg tenker på alt det morsomme jeg går glipp av. Jeg har hele tiden gjort narr av svineinfluensaen, men nå skal jeg ikke gjøre det mer. Jeg var faktisk ikke klar over at den kunne være så grusom som dette. Jeg sier det bare; lov meg å ta vaksine hvis dere får tilbud om det.

Noen av jentene jeg skulle reise sammen med. Jeg vil bli frisk. Nå :(