Dere hadde ikke trodd meg hvis jeg fortalte dere hvor flink jeg har blitt til å spare penger. Jeg trodde faktisk ikke at jeg hadde potensiale til å være så strukturert, men denne gangen har jeg virkelig bevist for meg selv at jeg kan hvis jeg vil. Jeg sparer som sagt til leilighet, og så å si hele lønna mi går rett på sparekontoen.

Jeg har nesten ikke kjøpt klær på to måneder, kan dere begripe det? Kanskje er det nettopp dette som er en del av grunnen til at bloggingen min har dabbet av. Jeg føler liksom ikke at jeg har like mye å vise dere som før. Men vet dere hva? Jeg savner ikke klærne like mye som jeg trodde jeg skulle gjøre. Tanken på at pengene går til noe jeg virkelig vil ha, gjør at jeg bare får lyst til å spare enda mer! Det eneste problemet er at jeg jobber i en klesbutikk. Av og til er det faktisk tortur å stå og pakke opp eske etter eske og samtidig vite at jeg helst ikke burde kjøpe det som ligger nedi, uansett hvor godt jeg liker det. Jeg sprekker en gang i ny og ne, det skal jeg innrømme. Men som sagt; jeg har forbedret meg mye mer enn jeg trodde var mulig for en shopoholic som meg. Det aller beste er kanskje at jeg setter mye mer pris på det jeg kjøper nå enn hva jeg gjorde før.

 


Jeg lovte meg selv at jeg ikke skulle kjøpe flere vesker ettersom jeg har mer enn nok av dem fra før. Jeg sprakk dessverre da vi fikk inn denne veska på jobb. Jeg er altså ikke feilfri heelt enda. Men jeg kommer meg!

 

Sånn! Nå kan dere få dårlig samvittighet fordi dere kaster bort lønna deres på dritt, mens jeg er fornuftigheten selv. Egentlig synes jeg at dere kan spare sammen med meg. Så slipper jeg å føle meg så innmari fattig alene.