Jeg kan ikke snakke uten å sikle, jeg kan ikke tygge uten å bite meg selv, og jeg kan ikke le uten å se ut som en slagpasient i trynet. Jeg har vært hos tannlegen igjen, og denne gangen måtte jeg bytte ut to gamle fyllinger. Jeg ba om å få gjøre det uten bedøvelse, men det fikk jeg ikke lov til. Jeg hater bedøvelse over alt på jord! Eller, det er jo greit å ta bedøvelse, men jeg skjønner bare ikke hvorfor den må vare så sinnsykt lenge etterpå.

Akkurat nå føles det ut som om leppene mine er ti ganger større enn leppene til Dolly Parton. Jeg klarte ikke engang smile da jeg skulle ta bildet nedenfor. Jeg hadde tenkt å belønne meg selv ved å dra på shopping når jeg var ferdig, men etter tannlegebesøket hadde jeg ikke lyst til annet enn å låse meg inne på rommet mitt. Der kan jeg i det minste sikle for meg selv. Det var kanskje ikke vondt da jeg satt i stolen, men jeg tror nesten at jeg foretrekker å kjenne litt smerte fremfor å ikke kjenne noe i det hele. I hvert fall akkurat nå. Det verste med hele greia er kanskje at jeg ikke kan spise. Og vet dere hva? Jeg fant nettopp ut at jeg er kjempesulten.