I dag har jeg en avtale på et sted jeg helst ikke vil være, og med en person jeg frykter mer enn styggemannen selv. Jeg skal nemlig til tannlegen. Jeg er kanskje ikke like redd som jeg var da jeg var yngre, for da var det virkelig ille. Da fikk jeg ikke sove natta før tannlegebesøket, og jeg husker fremdeles at jeg prøvde å holde tilbake tårene da jeg gikk inn døra og kjente den ufyselige, grusomme, kvalmende og sterile lukta på tannlegekontoret. Jeg merker at jeg blir nervøs bare ved å skrive dette, så nå vet jeg ikke om jeg vil skrive mer. Jeg kunne faktisk gjort hva som helst for å slippe å dra til tannlegen. Det eneste lyspunktet er at jeg ikke har hatt hull på noen år, så jeg håper at jeg skal være like heldig denne gangen. Alt er egentlig greit så lenge jeg slipper å trekke noe. Neste gang jeg må trekke tenner skal jeg forlange full narkose og langtidssykmelding i et halvt år etterpå. Jeg trakk mer enn nok jeksler som barn, og jeg gjør det aldri igjen. Jeg vil heller dø!

Huff, nå må jeg dra. Jeg vil ikke. Orker ikke. Tør ikke! Kan jeg betale noen for å ta timen min? Jeg har lyst på gebiss. Da kan jeg sende tennene i posten, så slipper jeg å kjenne den gjennomtrengende tannlegelukta som setter seg i håret og blir der til du klipper det bort. Vil noen komme og holde rundt meg? Jeg trenger en klem.