Jeg er et B-menneske uten sidestykke, og denne ferien har dovendyret i meg virkelig fått vist seg fra sin beste vinkel. Jeg har snudd døgnet fullstendig, og kommer til å få store problemer når jeg skal snu det tilbake. Neste uke skal jeg tilbake på jobb, og da skal jeg jobbe hver dag hele uka. Egentlig gleder jeg meg litt også, for jeg kjenner at det skal bli deilig å få litt struktur i hverdagen igjen. Jeg har jo ikke gjort én eneste krevende ting de siste ukene, så nå burde jeg mildt sagt være både opplagt og uthvilt. Likevel er jeg ganske sikker på at det bare kommer til å gå to-tre dager før jeg begynner å lengte tilbake til det å gjøre absolutt ingenting.

I dag hadde jeg egentlig bestemt meg for å gjøre noe sprekt, ettersom dette er min siste feriedag. Jepp, du leste riktig. Sprekt! Jeg, Kristina, hun som helst vil ha med seg kjøleskapet i senga slik hun slipper å stå opp for å spise, denne jenta hadde tenkt å gå på fjellet for å kunne si at hun i det minste hadde vært på én liten tur i løpet av ferieukene. Men så var det denne døgnrytmen min da, dere. Jeg våknet nettopp. Klokka fem skal jeg i stallen, og før det må jeg spise potetballen til bestemor. Potetball kommer før fjelltur, det håper jeg dere forstår. Så kanskje jeg heller kan bestige en topp i morgen. Jeg kan i hvert fall late som jeg har planer om det. Det tror jeg at jeg gjør. Da sier vi det slik, i morgen skal jeg være supersprek. (Vil noen bli med og slepe meg?)

Jeg merker at dette innlegget ble svært lite moterelatert.