Jeg får aldri nok basisplagg, og ofte føler jeg at jeg bare kjøper de samme plaggene om igjen og om igjen. En hvit genser er jo en hvit genser, og det er sannsynligvis ingen som ser forskjell om du har én eller ti av dem. Likevel er skapet mitt fullt av topper, kardiganer og gensere som ser nesten helt like ut. Men jeg ser forskjell på dem, og det er det som teller. Jeg er helt avhengig av å ha enkle baseklær tilgjengelig, for det er umulig å sette sammen pene antrekk uten dem. Disse plaggene kan kombineres på tusen ulike måter og likevel se bra ut.

Nå når høsten er på vei, har jeg fornyet litt av basegarderoben min. For det meste går kjøpene mine i svart, hvitt, offwhite og grått, for dette er farger som jeg vet at jeg bruker til det meste. Toppen nedenfor har blitt en av favorittene mine i det siste, så jeg tenkte jeg skulle tipse dere om den. Jeg har kjøpt den i alle farger, og bruker dem allerede kjempemye. Genseren er som sagt helt enkel, men har knapper nedover hele ryggen.

Ordinær pris er 199,- kr, men akkurat nå koster den bare 99,- (Bik Bok).

Nå sitter jeg nydusjet og mett foran dataskjermen, og joggebuksa har for lengst blitt tredd oppover beina. Jeg har vært i Ålesund denne helga, så det er delvis grunnen til at jeg ikke har oppdatert på et par dager. Jeg har besøkt to gode venninner, og vi har hatt det kjempegøy. Det har regnet noe helt forferdelig, så det har nesten ikke vært mulig å gå utfor døra. Fremdeles kan jeg høre at vannet plasker på ruta bak meg, men det gjør ikke noe så lenge jeg er på den rette siden av vinduet. Denne helgen har jeg i hvert fall merket at høsten er på vei.

I går hadde jeg på meg den samme kjolen som jeg har på headeren (den er fra Nelly).

Ett ord; VÅTT.

Men dere, jeg lurer på om jeg skal sette av en kveld til rydding av garderoben min. Skapene mine begynner å bli ganske fulle, så jeg har litt lyst til å sortere ut det jeg ikke bruker lenger, og deretter legge ut noen av plaggene for salg på bloggen. Jeg har ikke peiling på hva og hvor mye jeg vil selge, men jeg kan tenke meg at det finnes et par plagg som jeg sannsynligvis ikke kommer til å bruke mer, men som er altfor pene til å kaste. Jeg vet ikke om jeg kommer til å gidde å gå igjennom skapet, men egentlig hadde det jo vært ganske greit for både meg og dere, tror dere ikke? Det er jo bedre enn at klærne bare henger der og ikke blir brukt.

Jeg får regelmessig mail med spørsmål om hva og hvor mye jeg spiser og trener for å holde meg tynn, og hver gang blir jeg like oppgitt. Jeg tenkte derfor at jeg kunne ta opp dette én gang for alle slik at jeg kan henvise til dette innlegget neste gang noen spør. Jeg kan selvsagt lyve og si at jeg trener seks dager i uka og at jeg veier hver eneste brødsmule før jeg putter den i munnen, men sannheten er at jeg har omtrent samme forhold til kosthold og trening som jeg for eksempel har til Nederlands innenrikspolitikk; jeg kan null og ingenting om det.

Beklager, men det finnes ingen mirakelkur. Jeg teller ikke kalorier, og jeg trener verken mage, rumpe eller lår. Jeg tenker ikke over hvor mye jeg spiser, og jeg eier ikke faste måltidsrutiner. Jeg har en slank mamma, en slank bestemor og en slank oldemor. Eller hadde. Eller. Nei, jeg vet ikke om oldemoren min var slank, men dere skjønner hvor jeg vil. Jeg er naturlig tynn, og det er det. Jeg anbefaler at dere går og spør noen som har greie på gulrøtter og løping hvis dere vil ha tips, for personlig er jeg ikke kvalifisert til å fortellere dere hva dere skal gjøre for å få en slankere figur. Jeg baserer livet mitt på e-stoffer med vingummismak og hveteboller fulle av sjokoladeklumper. Les bloggen til Trine Grung hvis dere vil ned i vekt, jeg vil tro at det er bedre enn å lete etter tullete svar på bloggen min. Dere vil ikke ha meg som sunnhetsforbilde. …sånn! Da var det ute av verden.

Flere av dere har spurt om jeg kan ta bilder av det jeg liker på Bik Bok for tiden. Før bloggpausen gjorde jeg dette med jevne mellomrom, og det var noe mange av dere likte. I dag har vi ommøblert på hele butikken, så jeg har egentlig hatt nok å tenke på. Jeg elsker å gjøre om på veggene, og jeg synes det er kjempegøy å forandre utstillingen i vinduet. Tiden går så fort når man har det gøy! Det er forresten ikke bare vi som har gjort om i dag. I morgen skal alle Bik Bok - butikker ha gjort om på vegger og utstillinger, så det er godt mulig at dere finner litt nytt hvis dere titter innom en Bik Bok - butikk i løpet av morgendagen. Jeg rakk som sagt å knipse et par bilder av mine egne favoritter før jeg dro hjem, så kanskje finner dere noe dere liker blant dem.

Denne jakka er sinnsykt rå. Jeg elsker både fargen og fasongen. Den er laget av semsket skinn, og koster 999,-

Hva synes dere om fløyel? Det kommer mye av dette stoffet til høsten, så vi bør kanskje venne oss til det. Selv er jeg litt skeptisk, men jeg vurderer å kjøpe denne kjolesaken for å se om jeg kan få den til å funke.

Jeg har egentlig fått nok av både skjorter og ruter, men av én eller annen grunn liker jeg denne veldig godt.

Denne genseren er dekket av paljetter. Jeg har prøvd den, og synes den ser finest ut når den er litt oversized.

Og endelig; vi har begynt å få inn skjerf! Greit, jeg liker ikke at sommeren er over, men jeg er veldig glad i skjerf. Nederst på bildet ser dere en slags halsvarmer som jeg har falt helt for. Jeg vil ha den i alle farger!

Jeg hadde som sagt ganske dårlig tid i dag, så det ble ikke så mange bilder. Men jeg kan gjerne gjøre dette flere ganger hvis dere har lyst til det. Jeg har sett hva som kommer utover høsten, og det er mange ting jeg gleder meg til. Snart får vi tykke strikkeplagg, rufsete pelsvester og nydelige vinterjakker. Da lover jeg mange bilder!

De fleste av dere oppfatter meg sikkert som både overfladisk, selvopptatt og utseendefiksert. Det har dere rett i, jeg er kanskje det. Det høres ikke særlig bra ut, merker jeg… Jeg føler derfor at jeg må prøve å overbevise dere om at livet mitt faktisk ikke består bare av neglelakk og parfyme. Det består av å trille hestedritt også.

Møkking er ikke det mest glamorøse man kan gjøre, men av én eller annen grunn liker jeg det nesten like godt som shopping. Eller nei, nå overdriver jeg. Jeg liker det ikke like godt som shopping, det gjør jeg ikke. Men jeg liker å ri like mye som jeg liker shopping, det vil jeg påstå. I dag var jeg og en venninne på en lang ridetur etter jobb, og jeg kom hjem ganske sent. Det blir mye kveldsblogging for tiden, men det får bare gå. Jeg var i det minste flink nok til å ta med meg kamera på tur! Dessverre glemte jeg kameraet i bilen, og nå har jeg lagt meg. Jeg gidder ikke stå opp igjen. Men dere kan få se to andre bilder så lenge! Motivet er jo neste det samme uansett, både jeg og hesten er der i hvert fall. På det nederste bildet ser dere Cecilie, ridevenninnen min, også.

Takk for kommentarer på det forrige innlegget, forresten. Dere kan hvis dere vil, ser jeg! Jeg skal svare på spørsmålene i morgen, for nå må jeg legge meg til å sove. I morgen skal jeg til og med være såpass flink at jeg skal besøke bloggene til alle som kommenterte på innlegget. Jeg kommenterer ofte selv, men jeg skal innrømme at jeg, som mange andre, har forbedringspotensial. Men nå legger jeg meg, altså. God natt, folkens!

Dere er jammen flinke til å kommentere, altså! På det forrige innlegget fikk jeg hele ti kommentarer! Besøkstelleren viste som vanlig et firesifret tall, så man skulle tro at antall kommentarer skulle stå litt i stil med dette. Men nei, dere er så gjerrige at dere ikke vil gi fra dere et eneste ord til meg, og det til tross for at jeg gir dere ganske mange hver dag. Men nå skal jeg ikke være en av disse teite bloggerne som maser om kommentarer (jo da, det skal jeg), men et lite tegn fra dere hadde vært fint. Selv om telleren viser at dere er innom, betyr ikke det at jeg ikke trenger bekreftelse på andre måter. Jeg trenger motivasjon, og den kommer ikke av seg selv, det er noe alle bloggere forstår. Og dere som ikke blogger… dere burde forstå det dere også.

Jada. Neida. Så det. I dag har jeg bare vært på jobb, så jeg har ikke en fis å fortelle dere. Eller, jo! Jeg har funnet ut at jeg må til frisøren. Jeg prøvde å ha skrålugg i dag, men da så jeg ingenting. Problemet er bare at jeg hater frisører. Jeg blir aldri fornøyd, for de klipper alltid mer enn jeg ber om. Når jeg sier at de skal klippe tuppene, ender jeg opp med glattbarbert skalle. Hvorfor er det slik? Jeg vil ikke se ut som en kreftpasient uten hår, og jeg har sagt tusen ganger at jeg bare vil stusse tuppene. Likevel går jeg alltid ut av frisørsalongen med halvparten så mye hår som jeg hadde da jeg gikk inn. Nå vurderer jeg å klippe meg selv for å bli fornøyd.

(Ja da, bare mobb meg fordi jeg liker Aqua. Bryr meg ikkeee!)

Nå blogger jeg egentlig bare for å holde meg våken, så jeg kan ikke love dere at denne posten blir så fryktelig interessant. Men la gå, dere! Jeg var ute i går, og har derfor fått ganske lite søvn i natt. Så jeg har egentlig bare gått halvveis i søvne i hele dag. Det gjør ikke noe, for lørdagen var bra. Husker dere forresten at jeg fortalte dere om flaksen jeg hadde da jeg prøvde å få tak i jakka fra Gina Tricot? I går slo flaksen min til igjen;

Jeg bor som dere vet på et lite sted, og det er bare to utesteder i nærheten. I går måtte man ha billett for å komme inn på den ene plassen, og jeg somlet meg selvsagt ikke til å kjøpe før det var utsolgt. Jeg måtte derfor dra på det andre utestedet, og der var det nesten ikke folk. Jeg gikk og furtet litt for meg selv, ettersom mange av vennene mine skulle dit man måtte ha billett for å komme inn. Jeg ville ikke gi opp, så jeg bestemte meg for å spørre tilfeldige jeg møtte om de hadde en billett til overs. Den første ukjente personen jeg spurte, svarte at han hadde en billett i lommeboka. Så da fikk jeg dra dit jeg ville likevel. Flaks! Jeg hadde det så gøy, atte.

Jeg hadde litt lyst til å ha på meg skinnkjolen i går, men Malin ville ha den, så jeg tok en annen slik at vi ikke skulle bli helt identiske. Hun kledde den kjempegodt, synes dere ikke? Jeg gleder meg skikkelig til å bruke min.

Vi fant en samling med pilotbriller på vorset, så da måtte det jo nesten bli photoshoot… på badet. Herregud. Vi mangler bare platinablondt hår og litt mer anstrengte trutmunner før fjortisbarometeret sprenges i lufta.

Noen ting blir jeg aldri lei av. Visse klesplagg kan jeg bruke sesong etter sesong, år etter år. Det er ikke alltid dette er de dyreste kjøpene mine heller. Faktisk er det ofte det stikk motsatte! Plagg som jeg kanskje kjøper litt på impuls ender opp med å bli favoritter i årevis, og etter hvert bestemmer jeg meg for å aldri kaste dem.

Biker-jakka mi er en av disse favorittene. Motorsykkelinspirerte jakker er å finne på catwalker overalt denne sesongen, og i motebladene er de mer enn godt representert. Jeg trodde ikke at jeg kom til å bruke jakka så mye da jeg kjøpte den, for jeg hadde jo allerede flere skinnjakker hengende hjemme i gangen. Egentlig kjøpte jeg den bare fordi den var billig, så jeg hadde ingen forventninger om at den skulle bli en av mine mest brukte ytterplagg. Men det har den altså klart å bli. Den var billig, den er gammel, men jeg elsker den fremdeles.

“Gammel” jakke fra H&M og ny genser fra Bik Bok (kommer i butikk i uke 36).

Har dere noen favoritter som dere bruker år etter år, og som dere nekter å kvitte dere med?

Det er noen av dere som har spurt hva jeg skal gjøre det kommende året, og flere har bedt meg skrive et innlegg om det. Problemet er at jeg ikke helt vet svaret på dette spørsmålet. Jeg skal ha et friår fra skole, det har jeg bestemt, og det betyr at det sannsynligvis bare blir jobbing denne vinteren. Men jeg vil noe mer…

Jeg har bodd på landet hele mitt liv, og den lille hjembygda mi blir mildt sagt øde når turistene reiser hjem om høsten. For litt over en uke siden begynte i tillegg venner og bekjente å flytte hit og dit for å gå på skole. Jeg trodde jeg skulle klare meg bra uten dem, men nå begynner jeg å lure. Jeg merker at jeg er kjempemisunnelig. Jeg har mer og mer lyst til å flytte til en by, og da tenker jeg i hovedsak på Oslo eller Bergen. Jeg vil ha forandringer, for jeg er rett og slett drittlei av å bo i ingenmannsland. Det er ingenting å finne på, og jeg kjeder nesten livet av meg! Men hva skal jeg gjøre hvis jeg bestemmer meg for å flytte? Jeg må ha en jobb for å overleve, og ikke minst; jeg må ha et sted å bo. Tidligere i dag satt jeg på finn.no og søkte etter leiligheter i Oslo, og prisene er latterlig høye. Så hva skal jeg gjøre? Skal jeg sitte her hjemme og råtne for meg selv, eller skal jeg flytte til byen for å jobbe og leve det livet jeg vil leve? Eller det livet jeg tror jeg vil leve. Hjelp meg. Jeg er så rastløs, men jeg vet ikke hva jeg vil, bør eller skal. Jeg vet bare at jeg er så inderlig lei av å kjede meg!

Jeg drar til Oslo så ofte jeg kan, og tar alltid turistbilder ved slottet. Men hva med å flytte til hovedstaden?

Hei, hå! Neida, svineinfluensaen har ikke drept meg. Ikke enda i hvert fall. Tenk hvis det er det jeg har fått da, dere! Hvordan vet jeg at det ikke bare er et vanlig influensavirus? Kanskje jeg skal vurdere å bli like hysterisk som resten av landets befolkning. Vet dere hva, forresten? I dag så jeg en mann med stort munnbind på kjøpesenteret, og på Coop fant jeg ut at det var påbudt å bruke engangshansker når man skal plukke boller fra bollehylla. Herremiin, altså. I morgen vurderer jeg å stille opp i fullt verneutstyr, bare for å høre hva folk sier.

Men, men, dere skal nok se at jeg overlever. Jeg tok bilder til dere i dag, selv om jeg egentlig ikke følte meg særlig i form til det. Kjolen er ny, så jeg prøvde den bare for å se hvordan den så ut på. Jeg prøvde den ikke før jeg kjøpte den, men den passet jo egentlig ganske greit likevel. Ja, og så har jeg kjøpt uniformsjakka også!

Nå er alle andre lei av sytinga min, så da er det bra jeg har bloggen. Her kan jeg nemlig skrive akkurat det jeg vil! Vel, nesten akkurat det jeg vil. For hør da, dere; jeg har så vondt i halsen at jeg tror enden er nær! Flere ganger i dag har jeg kjent at halsen bare snører seg fullstendig sammen. Når dette skjer, klarer jeg ikke snakke, og jeg må bare svelge og svelge for å i det hele tatt få til å puste. Jeg fikk et slik anfall da jeg stod og skulle hjelpe en kunde med å velge rett buksestørrelse på jobb i dag. Plutselig klarte jeg ikke få frem et ord, og den stakkars dama bare så rart på meg. Det var så vondt at tårene kom automatisk! Jeg unnskyldte meg, og fikk harket frem at jeg hadde vondt i halsen. Deretter måtte jeg bare springe ut på lageret og finne meg noe vann. Herregud, kan dere begripe hvor synd det er i meg? Det er helt forferdelig hva jeg må gå igjennom, altså.

Sånn, da var jeg ferdig med sytinga. Over til noe litt morsommere; vet dere hva, da? På jobb i dag fikk vi inn to jakker som jeg har gått og ventet på kjempelenge, og det gjorde dagen et par hakk bedre. Jeg har fått flere mail med spørsmål om når “den sorte blazeren på hjemmesiden til Bik Bok” kommer inn, så jeg tenkte jeg skulle si fra at den endelig har ankommet butikkene. Selv falt jeg for uniformsjakka til venstre. Jeg regner med at begge disse jakkene kommer til å bli utsolgt fortere enn svint, så det gjelder å være tidlig ute for den som vil ha et eksemplar. Jeg har sikkert fem svarte blazere, men sannsynligvis kommer jeg til å kjøpe den nedenfor også. Den er jo litt ulik de jeg har fra før! Uniformsjakka skal jeg garantert kjøpe, for den var bare helt rå!

 
Uniformsjakke (599,-) og blazer (499,-) fra BIK BOK.

Jeg gjør vanligvis svært lite på søndager, men i dag har jeg gjort enda mindre. I går kveld merket jeg at hodet ble tyngre og tyngre, og i dag tidlig våknet jeg opp og trodde at jeg hadde piggtråd i halsen. Jeg har vært sløv og sett på TV i hele dag, samtidig som jeg har prøvd å la være å svelge. Jeg er ikke syk så veldig ofte, men dette er andre gangen på kort tid at halsen har slått seg vrang. Det største problemet er kanskje at jeg synes så fryktelig synd i meg selv. Jeg har det så grusomt, og alt er helt forferdelig. Ingen har det verre enn meg, og ingen kan forstå hvordan jeg lider… innbiller jeg meg. Men egentlig har jeg det sikkert ikke så ille. Jeg liker bare å tro at jeg har det verre enn verst, da føler jeg meg bedre. Så dere har lov til å synes synd i meg, dere også.

Det er altså ikke så rart at blogghumøret mitt ikke er på topp i dag. Jeg slo egentlig bare på datamaskinen for å sjekke mail og Facebook, men tenkte at jeg kunne gi et lite livstegn når jeg først skulle ta meg bryet verdt. Jeg håper dere har en finere søndag enn meg. Nå skal jeg gå og synes synd i meg selv igjen. C u l8r alligators!

Jeg fikk nesten sjokk da jeg åpnet ytterdøra i dag tidlig. Jeg forventet jo ikke å finne sola, men jeg trodde i det minste at temperaturen skulle være noenlunde bra. Der tok jeg feil. Jeg tok meg selv i å nesten fryse, og det tror jeg må være første gang denne sommeren. Høsten er nok på vei, folkens. Jeg hater å tenke på at sommeren er over, men innimellom prøver jeg å se litt lyst på det; ny sesong betyr nye sko! (Overfladisk? Ja.)

Jeg har lagt min elsk på lårhøye støvletter denne høsten, og jeg tipper at jeg ikke er den eneste. Jeg har egentlig alltid likt slike støvletter ganske godt, så jeg ble glad da jeg så at blant andre Stella McCartney og Louis Vuitton satser på denne typen vintersko den kommende sesongen. Nå har jeg begynt jakten på det perfekte paret for fullt, og nedenfor ser dere noen av støvlettene jeg har kommet over hittil. Jeg tror i alle fall at jeg skal investere i et svart par uten hæler, for det er noe som går til det meste. Og så vil jeg ha noen med hæler også.

Selv om jeg har blogget i over to uker nå, merker jeg at jeg ikke er helt inne i de gamle bloggrutinene mine. Jeg glemmer for eksempel å putte kameraet i veska før jeg går ut, og jeg tenker ofte ikke over at jeg burde blogge før rett før jeg skal legge meg om kvelden. I dag har jeg bestemt meg for at det rosa kameraet mitt alltid skal være med meg når jeg er ute og farter, for da får jeg mye mer å blogge om når jeg kommer hjem.

I dag hadde jeg seinvakt på jobb, så hele formiddagen gikk med til å sove. Det er så irriterende! Jeg får nemlig aldri til å gjøre noe fornuftig når jeg vet at jeg skal på jobb senere på dagen. Tiden før jobb brukes bare til… ingenting. Derfor liker jeg best å jobbe tidlig. Da får man dessuten fri hele kvelden også, og det liker jeg. Nå skal jeg legge meg, for i morgen er det lørdagsjobbing. Deretter er det helg, helg, helg. Det skal bli herlig!

Jeg har kjøpt bukse med høyt liv. Hva synes dere?

Er det noen som vet hvor disse skoene er fra? Jeg fant bildet på en blogg for noen uker siden, men jeg vet ikke hvilken blogg det var. Bildet ble lagret i inspirasjonsmappa mi, og nå har jeg funnet ut at jeg har litt lyst på dem. Jeg husker at jeg leste at de skulle komme i butikk denne høsten, men jeg klarer ikke huske hvilken butikk som skulle få dem. Hvis noen har sett dem; hva koster de? Og er de like fine i virkeligheten som på bildet?

Jeg går så å si alltid i trange jeans når jeg er ute blant folk, men det er få som hadde kjent igjen stilen min hvis de så hva jeg har på meg når jeg daffer rundt innenfor husets fire vegger. Jeg klarer rett og slett ikke å gå inne i jeans og bukser som sitter inntil kroppen. Jeg bruker ikke tights, engang, jeg må ha joggebukse når jeg er hjemme. Den skal helst være i størrelse XL, og den skal verken stramme eller være ukomfortabel. Men jeg bruker den bare inne, så da mener jeg at jeg burde ha lov til det! Eller, okei da, nå lyver jeg litt. En gang i ny og ne hender det faktisk at jeg tar med meg joggebuksa ut på luftetur. Utendørs. Blant folk, til og med.

Ja, jeg innrømmer det, jeg bruker av og til å tillate meg selv å bruke joggebukse ute. Jeg vet at jeg bryter min egen regel her, og jeg er ikke stolt av det. Men la oss være realistiske; jeg bor faktisk på landet, folkens. Jeg har nesten ikke naboer! Jeg har i hvert fall ikke naboer som bryr seg om hva jeg har på meg. Dessuten er det bare når jeg skal bort på butikken og kjøpe litt godteri, eller hvis jeg skal gå en kveldstur etter at det har begynt å bli mørkt. Jeg føler at jeg oppfordrer dere til å bruke joggeklær når jeg forteller dette, så jeg burde vel heller gå og legge meg fremfor å sitte her og skrive tull. Jeg løper jo rundt og sier at jeg hater joggebukser over alt på jord. Men jeg har altså en kosedress jeg også. Huff, nei, nå løy jeg igjen. Jeg har ikke én. Jeg har flere.

Jeg kom hjem til tomt hus da jeg kom fra jobb i dag, og jeg var både sulten og lei. Jeg hadde planlagt å finne noe skikkelig fint å ha på meg, og deretter be søsteren min om å ta bilder til dere. Men hun var jo selvfølgelig ikke hjemme. Er det slik det er å bo alene? Ingen som lager mat, og ingen som kan ta bilder? Kanskje jeg må revurdere denne selvstendighet-greia jeg har fått for meg. Jeg bør i det minste lære meg å lage mat først.

Uansett; jeg ble irritert og sur fordi planene mine gikk i vasken, så da får dere bare ta til takke med litt av dagens antrekk, og det var verken var inspirerende eller spesielt. Muligens klarer jeg å lokke søsteren min til å ta bilder i kveld, vi får se. Nå skal jeg i hvert fall gå og sulte i hjel fremfor kjøleskapet. Kom og lag mat til meg.

Det hvite “armbåndet” er et belte. Jeg fant ut at det passet bedre rundt håndleddet enn det gjorde rundt hofta.
 

Ja, nå føler jeg meg utrolig nok så stor at jeg tror det er på tide å flytte for seg selv. Jeg vil bo alene. Helt alene, faktisk. Problemet er å finne den perfekte leiligheten, for jeg er nemlig ikke så lett å tilfredsstille. Jeg vet akkurat hvordan det lille hjemmet mitt skal se ut, og jeg vet nøyaktig hva jeg vil fylle det med. Til punkt og prikke.

Ikke bare er gleder jeg meg til å kjøpe ting som viser, slik som lamper, bord og bilderammer, men jeg gleder meg også til å handle slike ting som man først ikke tenker over at man trenger. Dere vet; potetskreller, ostehøvel og kaffetrakter. Jeg drikker ikke kaffe da, men jeg føler at jeg burde ha kaffetrakter likevel. Burde jeg ikke? Og så må jeg skaffe meg eggdeler. Sånn som man deler egg med, vet dere. Og stavmikser. Og kjevle! Jeg kommer selvfølgelig ikke til å bruke kjevla, men det er jo en slik ting som man bør ha, det også. Den bør i det minste ligge fremme av og til, slik at eventuelle gjester tror at jeg vet hvordan man bruker denslags. Og helt til slutt må jeg hamstre inn masse, masse Tupperware-varer. Alle seriøse voksne har Tupperware i skapet.

Jeg kommer til å få det så bra, skal dere se. Jeg skal selv bestemme hva jeg vil spise til middag, og jeg skal selv bestemme når jeg bør sette på oppvaskmaskinen. Det er bare jeg som skal avgjøre når det er på tide å rydde i skosamlingen, og når jeg først skal gjøre det, kan jeg gjøre det kliss naken uten at noen bryr seg. Jeg skal rett og slett bli et voksent og selvstendig menneske. Vanskelig for å tro det? Jeg også. Men det er sant!

Da er jeg tilbake på jobb etter to uker med ferie, og det betyr at det sannsynligvis ikke blir så mye blogging på dagtid denne uka. Det var i grunnen ganske gøy å begynne på igjen, ettersom mange av høstvarene allerede har kommet inn. Jeg ble igjen en liten stund for å prøve klær da jeg var ferdig for dagen, men jeg glemte å ta bilder av alt. Jeg husket å knipse noen dårlige mobilbilder av det siste jeg prøvde, men det er også det eneste. Nedenfor prøver jeg en pelsvest til 399,- og en svart leopardtopp til 249,-. Mønsteret på toppen vises ikke på bildene, men jeg likte den veldig godt. Prisen på brillene er 69,- kr. Jeansen kjøpte jeg i fjor sommer en gang.

Jeg kom egentlig nettopp hjem, så nå skal jeg bare slappe av resten av kvelden. Jeg hopper straks i dusjen, og deretter tror jeg at jeg pakker meg inn i morgenkåpa og ser litt krim på TV. Ha en finfin mandagskveld da, dere!

Jeg har venner som bruker tusenvis av kroner på støping av negler. Fransk manikyr er nydelig, men jeg er ikke villig til å bruke halve lønna mi på vakre fingertupper, i hvert fall ikke en gang i uka. Jeg sverger derfor til en litt enklere løsning, nemlig løsnegler som jeg fester på selv. Jeg har funnet et merke som passer formen på neglene mine perfekt, så da skjønner jeg ikke poenget med å kaste bort både tid og penger hos en negledesigner. Jeg tar på nye negler ca. én gang i uken, men de kan godt sitte enda lenger på hvis jeg ikke tar dem av. Etter en uke kan tuppene bli litt slitte, så derfor velger jeg å bytte dem før de faller av på egenhånd.

Jeg har etter hvert funnet ut hva som funker og hva som ikke funker med slike negler. Jeg synes for eksempel at det er best å klippe mine egne negler helt korte før jeg limer på løsneglene, og jeg har også funnet ut at jeg liker de korte modellene best. Jeg har brukt lange løsnegler et par ganger, men jeg fikk knapt til å tørke meg i rumpa uten å skrape opp både det ene og det andre. Så de droppet jeg. De korte neglene er akkurat lange nok, og jeg merker ikke at jeg har dem på meg. Dessuten synes jeg at de ser både penere og mer naturlige ut. Uansett hvilken lengde dere velger, er det viktig at dere av og til tar noen dagers pause. Plastikkneglene er nemlig ikke særlig snille med de naturlige neglene, så det er nødvendig å la fingertuppene hvile en gang iblant.

Jeg har aldri bitt negler, men kan tenke meg at dette er en bra måte å slutte på. Løsnegler fra Depend.

Dette er den første lørdagskvelden jeg er hjemme på flere måneder. Jeg har vært ute hver helg siden før sommeren startet, men i dag bestemte jeg meg for å ta det litt rolig. Jeg tok turen til butikken for å ikke føle meg altfor ensom, og der bestilte jeg en stor og saftig cheeseburger, før jeg deretter tømte smågodthylla for sure føtter og syrlige frosker. Noen minutter senere ble jeg sjarmert av de to eldre herrene som var avbildet på en av potetgullposene blant snacksen, og jeg fikk plutselig lyst til å ta dem med meg hjem. Så da gjorde jeg det. Jeg avsluttet med å kaste siste nummer av Costume på disken, og da slo jeg fast at jeg var ferdig med kveldens shopping. Nå gjenstår bare å fortære alt sammen. Dere må nesten ha meg unnskyldt, for nå skal jeg ligge på sofaen som et slakt, og jeg skal være asosial og lat til jeg nesten stuper av sukkeroverdose.

…men neste helg regner jeg med at det kommer et nytt lørdagsantrekk fra meg.

Jeg poster sjelden bilder av moteserier, men akkurat nå klarer jeg ikke la være. Idet jeg snublet over disse bildene, husket jeg plutselig hvor mye jeg gleder meg til film nummer to av Sex and the city. Nok en gang stilte jeg meg spørsmålene som har blitt stilt tusen ganger før; hva skjer med Carrie og Big? Blir Carrie gravid, eller vil hun fremdeles ikke ha barn? Hvordan går det med resten av jentene? Hvem slår opp? Hvem blir sammen? Og kanskje det viktigste spørsmålet av dem alle; hva i all verden kommer de til å ha på seg mens de gjør alt dette?

Bildene er hentet fra amerikanske Vogue, juni 08.

For en stund siden fant jeg ut at Gina Tricot skulle få inn en råstilig MJ-lignende jakke. Jeg bor ca. to timer unna nærmeste GT-butikk, så jeg bestemte meg for å ta en shoppingtur når jeg fikk tid. Jeg tok turen til byen en dag jeg hadde fri, og småløp mot Gina Tricot da jeg nådde kjøpesenteret. Jeg skulle ha den jakka, samme hva!

Etter å ha lett gjennom hele butikken på egenhånd, forstår jeg at jakka ikke er å oppdrive. For sikkerhetsskyld spør jeg en av ekspeditrisene, og hun sier akkurat det jeg fryktet; hun visste godt hvilken jakke jeg mente, men måtte dessverre fortelle meg at de verken hadde hatt den, eller kom til å få den. På et øyeblikk klarer hun å ødelegge dagen min, og jeg subber ut av butikken i frustrasjon. Jeg bestemmer meg for å titte i de andre butikkene for å få opp humøret, og ender derfor opp med å bruke nesten hele dagen på senteret. Senere på kvelden går jeg innom Gina Tricot igjen, bare for å se om der er noe annet jeg kunne tenke meg å kjøpe. Jenta bak kassa ser meg, og kommer trippende mot meg for å spørre meg hvilken størrelse jeg bruker. Jeg lurer på hvorfor i all verden hun vil vite det, men svarer at jeg vanligvis bruker 34 eller 36. “Så flott!” sier hun og smiler. Hun forteller meg at hun nettopp har fått en slik jakke jeg ønsket i retur fra Oslo, og tro det eller ei, den var i min størrelse! Hun hadde lagt den bak kassa i tilfelle jeg skulle komme tilbake, for hun hadde sett at jeg hadde kjempelyst på den tidligere på dagen. Jeg fikk lyst til å klemme henne flat av glede!

Hva er sjansen for at det skal komme en jakke helt fra Oslo akkurat den ene dagen jeg bestemmer meg for å dra og se etter den? Og hvor stor er sannsynligheten for at denne jakka skal være i min størrelse samtidig som den har den fargen jeg vil ha? Av og til liker jeg å tro at jeg er utstyrt med litt mer flaks enn andre.

 
Så til deg som returnerte denne herligheten på Moa; tusen hjertelig takk! You made my day!

Jeg er et B-menneske uten sidestykke, og denne ferien har dovendyret i meg virkelig fått vist seg fra sin beste vinkel. Jeg har snudd døgnet fullstendig, og kommer til å få store problemer når jeg skal snu det tilbake. Neste uke skal jeg tilbake på jobb, og da skal jeg jobbe hver dag hele uka. Egentlig gleder jeg meg litt også, for jeg kjenner at det skal bli deilig å få litt struktur i hverdagen igjen. Jeg har jo ikke gjort én eneste krevende ting de siste ukene, så nå burde jeg mildt sagt være både opplagt og uthvilt. Likevel er jeg ganske sikker på at det bare kommer til å gå to-tre dager før jeg begynner å lengte tilbake til det å gjøre absolutt ingenting.

I dag hadde jeg egentlig bestemt meg for å gjøre noe sprekt, ettersom dette er min siste feriedag. Jepp, du leste riktig. Sprekt! Jeg, Kristina, hun som helst vil ha med seg kjøleskapet i senga slik hun slipper å stå opp for å spise, denne jenta hadde tenkt å gå på fjellet for å kunne si at hun i det minste hadde vært på én liten tur i løpet av ferieukene. Men så var det denne døgnrytmen min da, dere. Jeg våknet nettopp. Klokka fem skal jeg i stallen, og før det må jeg spise potetballen til bestemor. Potetball kommer før fjelltur, det håper jeg dere forstår. Så kanskje jeg heller kan bestige en topp i morgen. Jeg kan i hvert fall late som jeg har planer om det. Det tror jeg at jeg gjør. Da sier vi det slik, i morgen skal jeg være supersprek. (Vil noen bli med og slepe meg?)

Jeg merker at dette innlegget ble svært lite moterelatert.

Studs har vært i motebildet ganske lenge nå, så jeg kjenner at jeg snart begynner å bli litt smålei av denne trenden. Det ser ikke ut som naglene har tenkt å forsvinne sammen med sommersola heller, og det bør jeg egentlig være glad for. Jeg har nemlig investert i ganske mye tilbehør med nagler/studs den siste tiden. Akkurat nå liker jeg de sølvfargede best, så jeg tipper at det er disse jeg kommer til å bruke mest denne høsten.

Nedenfor kan dere ta en titt på en liten del av studs-samlingen min. Jeg frykter at den kommer til å vokse enda litt mer utover høsten og vinteren, selv om jeg egentlig har fått nok. Jeg bruker i det minste ikke alt tilbehøret samtidig, for det hadde blitt grusomt, det. Et antrekk klarer seg lenge med én (maks to) ting med nagler på.

Hva med dere? Er dere lei, eller kommer dere til å holde trenden i live en sesong til?