Og så var jeg tilbake. Sånn plutselig. Eller plutselig og plutselig, egentlig har jeg tenkt på dette lenge. Jeg har bare ikke sagt det til så mange. Jeg har hatt bloggpause i omtrent fem måneder, og det har vært veldig, veldig deilig. Ja, jeg har savnet bloggen i ny og ne, for hvem skal jeg liksom dele alle kjøpene mine med hvis jeg ikke kan vise dem til dere? I begynnelsen var det litt uvant å ikke være nødt til å skru på dataen hver eneste dag, men etter hvert likte jeg det mer og mer. Likevel har savnet kommet krypende innpå meg igjen, akkurat slik jeg mistenkte at det kom til å gjøre. Etter mye om og men, enda flere frem og tilbake og altfor mange for og imot, har jeg altså bestemt meg for å gi bloggen en sjanse til. Jeg har rett og slett bare et altfor stort eksponeringsbehov til å legge bloggen på hylla for godt, og det må jeg godta. Sånn er det bare.

Jeg håper at det i hvert fall er noen der ute som husker meg, og at de som gjør det vil fortsette å følge med på skriblingen min. Og hvis dere i tillegg vil spre ordet om at jeg er tilbake, så skal jeg ikke nekte dere det.