Morgenen startet ikke særlig bra, for jeg var fremdeles ganske gretten etter gårsdagens dårlige dag. På vei til skolen merket jeg plutselig at asfalten var tørr. Et lite øyeblikk kunne jeg skimte sola bak skyene, og etter en stund var jeg nødt til å stoppe for å finne frem solbrillene. Senere måtte jeg bremse for en jente som ville over gangfeltet ved siden av skolen, og det var først da jeg reagerte. Vanligvis hater jeg fotgjengere, men ikke denne gangen. Ikke i dag. Jeg var allerede sent ute, men likevel klarte jeg ikke hate denne jenta. Hun spaserte fint og rolig over de oppmalte stripene på veien, og på bena hadde hun et par lette ballerinasko! B a l l e r i n a s k o !

Den søte fotgjengeren fortjener blomster på døra og konfekt i posten, for på de få sekundene klarte hun å dra humøret mitt ut av gjørma og opp blant skyene. Deler av vinterdepresjonen forsvant idet jeg festet øynene på de fargerike skoene hennes, og jeg kunne ikke gjøre annet enn å smile fra øre til øre. Jenta trodde nok at det hadde klikket for meg der jeg satt og gliste, men det får så være. Der og da innså jeg at jeg egentlig ikke har noen god grunn til å være sur. Jeg innså at våren nærmer seg med stormkritt, og at det faktisk finnes de som allerede har funnet frem sommerskoene sine. Tusen takk, ukjente jente! Du gjorde dagen min ti ganger bedre!

 
Flats fra gojane.com