Jeg har bestemt meg for å ta en liten bloggpause. Jeg vet ikke hvor lenge den kommer til å vare, men den blir sikkert ikke lenger enn en liten uke eller to. Jeg har ganske mye å gjøre akkurat nå, og føler ikke at jeg vier bloggen den oppmerksomheten den fortjener. Derfor mener jeg det er best å ta “fri” noen dager. Vi snakkes. :)
Morgenen startet ikke særlig bra, for jeg var fremdeles ganske gretten etter gårsdagens dårlige dag. På vei til skolen merket jeg plutselig at asfalten var tørr. Et lite øyeblikk kunne jeg skimte sola bak skyene, og etter en stund var jeg nødt til å stoppe for å finne frem solbrillene. Senere måtte jeg bremse for en jente som ville over gangfeltet ved siden av skolen, og det var først da jeg reagerte. Vanligvis hater jeg fotgjengere, men ikke denne gangen. Ikke i dag. Jeg var allerede sent ute, men likevel klarte jeg ikke hate denne jenta. Hun spaserte fint og rolig over de oppmalte stripene på veien, og på bena hadde hun et par lette ballerinasko! B a l l e r i n a s k o !
Den søte fotgjengeren fortjener blomster på døra og konfekt i posten, for på de få sekundene klarte hun å dra humøret mitt ut av gjørma og opp blant skyene. Deler av vinterdepresjonen forsvant idet jeg festet øynene på de fargerike skoene hennes, og jeg kunne ikke gjøre annet enn å smile fra øre til øre. Jenta trodde nok at det hadde klikket for meg der jeg satt og gliste, men det får så være. Der og da innså jeg at jeg egentlig ikke har noen god grunn til å være sur. Jeg innså at våren nærmer seg med stormkritt, og at det faktisk finnes de som allerede har funnet frem sommerskoene sine. Tusen takk, ukjente jente! Du gjorde dagen min ti ganger bedre!
Flats fra gojane.com
Akkurat nå er alle dager helt like. Jeg merker ikke forskjell på mandag og fredag, og jeg tenker ikke over om det er helg eller hverdag lenger. Hver dag inneholder det samme; jeg våkner og er kjempetrøtt, jeg står opp, drar på skolen, kjapper meg på jobb og kommer hjem sliten og trøtt uten noe særlig motivasjon til å blogge. Jeg har nesten ikke overskudd til noe lenger, og skulle helst hatt muligheten til å sove fra morgen til kveld. Hos meg kommer vinterdepresjonen tidlig i januar måned, men i år har jeg faktisk ikke sett så mye til den. Ikke før nå. Nå kjenner jeg at kroppen har mistet absolutt alt av energi, og at den sliter med å holde seg oppegående en hel dag. Jeg blir sur og grinete for den minste ting, og får lyst til å kjefte på gud-og-hver-mann bare jeg mister en skitten gaffel på gulvet. Det er sikkert kjempemorsomt å bo under samme tak som meg, tror dere ikke?
Men i morgen skal jeg bli positiv og sprudlende igjen. Jeg skal i hvert fall gjøre mitt beste!
På Bik Bok har vi fått inn en superstilig kardigan med oversized fasong. Jeg ble kjempebegeistret da jeg så den, men lykken skulle vise seg å være kortvarig. Extra small var allerede utsolgt, og small ble altfor stort til den spinkle kroppen min. Det samme gjelder den svarte frynsetoppen nedenfor. Jeg så for meg uttallige antrekk da jeg fikk øye på den, men dessverre ble også den for stor til meg. Jeg tenkte uansett at jeg kunne tipse dere om herlighetene. Kanskje er noen av dere så heldige at dere finner en størrelse som passer perfekt?
