Jeg har alltid vært den eneste i vennegjengen med bloggdilla. Jeg har hatt blogg i snart to år nå, og til å begynne med var det få som forstod hva hobbyen min gikk ut på. Den første tiden holdt jeg bloggen min skjult for de fleste jeg kjenner, men nå har det blitt nærmest umulig. Én ting er at bloggen har blitt såpass stor at den er vanskelig å gjemme bort, men en annen ting er at både venner og bekjente nå har fått opp øynene for denne aktiviteten. Stadig oppdager jeg nye blogger som skrives av mennesker jeg kjenner, og hver gang blir jeg like overrasket over at jeg vet hvem vedkommende er. Jeg har liksom ikke skjønt at blogging har begynt å bli noe som alle har et forhold til, så jeg tror fremdeles at det nesten bare er jeg mitt lokalmiljø som vet hva det vil si å ha en blogg. Nå begynner jeg omsider å innse at jeg ikke er den eneste som vet hva Wordpress og Blogspot betyr, og det kjenner jeg er litt uvant. Enda mer uvant er det at disse personene vet at jeg blogger.

Jeg synes selvsagt det er gøy at flere og flere blir kjent med bloggverdenen (det betyr jo bare at jeg får enda høyere lesertall, hehe), men av og til savner jeg litt tiden da blogging var noe som bare jeg og “oslingene” holdt på med. Når det er sagt, er det kanskje like greit at ting har blitt som de har blitt. Nå slipper jeg i hvert fall å bli stemplet som “hun der rare som tar bilder av seg selv for å kringkaste livet sitt og klærne sine på internett”.


Og når vi snakker om å kringkaste klærne sine; den nye blazeren min kom i posten i dag!