Fjorårets sommerbilder har underholdt meg mer enn én gang denne vinteren, og hver gang lengter jeg like mye tilbake til dagene med kjempehøy temperatur. Jeg blir delvis deprimert av å se den brune huden og de lette klærne, men likevel fortsetter jeg å stirre meg gjennom bildemappe etter bildemappe på mørke kvelder i midten av januar. Bildene får meg til å savne sol, venner og grilling, og det gjør at jeg blir enda sintere på gradestokken utenfor. Hvorfor er det slik? Hvorfor skal været ha så utrolig mye å si på humøret til oss nordmenn?