I går satt mamma og bladde i et ukeblad, men plutselig stoppet hun opp og begynte å stirre på et bilde av en modell på ca. fire og en halv meter. Hun rettet bladet mot meg og sa at jakka til modellen var prikk lik den varme pelsen jeg kjøpte for en stund siden. Det tok meg et par sekunder før jeg forstod hvilken jakke hun mente, men omsider kom jeg på den svarte pelsen min. Jeg hadde fullstendig glemt at jeg hadde en slik jakke og sa til mamma at jeg ikke hadde sett den på kjempelenge. Hun visste vel ikke tilfeldigvis hvor den var, spurte jeg henne mistenksomt. Å jo da, det visste hun selvfølgelig. “Den har jeg jo vasket og pakket ned sammen med de gamle klærne du ikke bruker lenger”. Så stakk hun nesa i bladet igjen og latet som ingenting.


Det tok ikke lang tid før jeg sto på hodet i kassa med “gamle” klær.