I hele mitt liv som telefonbruker har jeg sverget til Nokia, og dette merket har jeg vært fornøyd med. Jeg fikk ny telefon i julegave, og denne gangen bestemte jeg meg for å prøve Sony Ericsson. Allerede på juleaften fikk jeg lyst til å rive meg i håret og kaste mobilen i veggen. Det er ikke det at det er noe galt med selve mobilen, nei, jeg må nok bare innse at problemet ligger hos meg denne gangen. Jeg har hatt Nokia altfor lenge.

Det går ikke an å forstå noe som helst! Nye taster, nye funksjoner, ny meny og nytt oppsett. I tillegg tar det ti minutter å skrive en melding på tre linjer fordi ordboken er helt annerledes enn ordboken jeg brukte på Nokia. Jeg skal ærlig innrømme at systemet til Sony Ericsson virker mye bedre enn Nokia sitt i utgangspunktet, men for meg er det praktisk talt umulig å lære seg alt som er annerledes. Nå har jeg hatt telefonen en god stund, og jeg har hele tiden sagt til meg selv at jeg kommer til å venne meg til alt sammen. Men nå kommer tvilen krypende. Jeg tror rett og slett ikke at fingrene mine klarer å forandre seg. Etter snart en måned trykker jeg fremdeles på av-knappen når jeg skal skru på lyden. Utrolig synd at jeg skal være så dum, for mobilen er egentlig veldig god.


Og si meg; hva prøver mobilen å fortelle meg når skjermen viser en “H” oppe i venstre hjørne?