Jeg har grått, jeg har klaget, jeg har hatt mareritt og jeg har ligget våken om natta. I perioder (stort sett hele tiden) hadde jeg ikke peiling på hva bøkene prøvde å fortelle meg. Jeg var sikker på at jeg kom til å få min aller første strykkarakter, og det var med en diger klump i magen jeg kjørte til skolen i dag. En del av meg ønsket at bilen skulle få motorstopp på fjellet, mens den andre delen kunne tenke seg å snu og kjøre hjem igjen. Nå har jeg tresmak i rumpa, gangsperre i høyrehånda og virrvarr i hodet. Men; det gjør ingenting! Jeg er ferdig med eksamen! Oppgaven handlet om det ene temaet jeg faktisk kunne noe om, og jeg fikk nesten en tåre i øyenkroken da jeg overraskende nok innså at jeg forsto ordene på papiret fremfor meg. Jeg kan endelig slappe av og tenke at jeg har fått mer enn nok medievitenskap for denne gang. Nå skal jeg heller rive av plasten på siste Det Nye, for å deretter lese litt skikkelig litteratur. Bladet kom i posten i forrige uke, men de tykke bøkene uten mål og mening har nektet meg å åpne det. Nå har jeg derimot god tid til overfladiske ting. Livet er bra.