Jeg hører rakettene utenfor vinduet. Jeg hater raketter. Virkelig hater raketter. Mens andre drikker seg dritings og skyter penger opp i himmelen, tilbringer jeg kvelden sammen med familien og bestemors hjemmelagede pinnekjøtt. Jeg tar likevel en liten tur ned i sentrum når klokka nærmer seg 24.00, for jeg må nesten være litt sosial også. Jeg håper alle får en super kveld, og ønsker alle sammen et kjempegodt nyttår. Vi blogges i 2009!
I dag hadde jeg planer om å ta ett mobilbilde i timen, for og så samle alle sammen i et blogginnlegg. Jeg fikk ny telefon i julegave, så dette var en fin måte å bli kjent med mobilkameraet på. Jeg glemte nesten hele planen min, men noen få bilder ble det likevel. I grunnen kunne jeg vel ikke valgt en kjedeligere dag å vise dere. Vi får heller gjenta det neste gang jeg har en spennende timeplan (men da må dere kanskje vente en stund).
1. Jeg våknet et kvarter for seint, og fikk derfor en ganske brå start på dagen. Bilen var iskald, men jeg prøvde å tvinge frem et lite smil uansett. Fake a smile! 2. Bak disken møtte jeg min søte kollega, Ane-Marthe, i nøyaktig samme skjorte som jeg hadde hatt på meg bare en halvtime tidligere. Det er ikke første gang dette har skjedd.
3. Dagens oppdrag var å tømme lageret for salgsvarer, så jeg fant frem gardintrappen og begynte deretter å rive ned klær fra de øverste hyllene. Vi fikk til slutt fylt på salgsveggene ganske mye, så nå er lageret klart for nye vårklær. Det skal bli gøy! 4. Etter stengetid kjøpte jeg et svart ballongskjørt som jeg kanskje skal ha på nyttårsaften. Jeg er usikker på om jeg skal beholde det, for jeg tror kanskje at jeg vil ha kjole istedenfor.
5. Jeg stakk innom Mega på vei hjem, og bestemte meg for å lage smoothie da jeg tittet ned i frysedisken. Jeg fikk blender til jul, så denne må også testes! 6. Støvletter og jeans ble byttet ut med UCLA-joggebukse og bestemors juletøfler da jeg kom hjem. Jeg mistenker at dette blir enda en romjulskveld med latskap.
Årets julesalg har startet, og i butikkene henger det allerede store plakater. “Alle varer 30 %, 40 % og 50 % billigere”. Butikklokalene er rotete, uoversiktlige og fulle av mennesker, og ofte ender hele besøket med at jeg snur i døråpningen. Som regel finner jeg svært lite klær på salg, og hver gang fører dette til at jeg går rett bort til veggene med klær til ordinære priser. Jeg misunner jenter som kan kjøpe utallige plagg til halv pris, og fremdeles bli superfornøyde med kjøpene sine. Selv opplever jeg at det jeg kjøper på salg blir gjemt bort etter noen få uker, og at jeg derfor hadde tjent mer penger på å ikke kjøpe noe i det hele tatt.
Nå skal det sies at jeg av og til kan finne klassiske ting som skinnhansker, skjorter og kardigans som holder seg like fine år etter år. Bortsett fra dette må jeg altså tilstå at jeg er innmari dårlig til å kjøpe ting til nedsatt pris, og det betyr at jeg går en svært kjedelige tid i møte. Jeg er vel ikke den eneste som har det slik, er jeg?
Nå har det gått fire dager uten at jeg har slått på PC’en. Jeg kan faktisk ikke huske sist gang dette skjedde, og derfor tror jeg at jeg har hatt veldig godt av en liten pause. De siste dagene har gått med til mat, gaver, venner, brettspill og…mat. Ja, hadde det ikke vært for den høye forbrenningen min, hadde jeg sannsynligvis vært 15 kg tyngre nå enn sist gang jeg blogget. Jeg har nemlig stappet i meg så mye dritt at jeg ikke vil tenke på det; pinnekjøtt, godteri, pepperkaker, julemenn, godteri, feite middager, godteri og godteri. Alt i alt har jeg altså hatt en temmelig fin jul. Det er synd å tenke på at den snart er over. Om få dager er det nyttår, og deretter er det på tide å komme seg tilbake til hverdagen for fullt. Jeg kan ikke si at det frister så mye.
De neste timene skal brukes til å svare på mail og lese blogger. Jeg merker at jeg har en del å ta igjen etter å ha vært fraværende en stund. Jeg har lest noen av mailene allerede, og mange handler om skoene jeg ville selge. Pumpsene er solgt, så akkurat den saken er ute av verden. Jeg har også mottatt en del spørsmål om konkurransen jeg hadde. De tre vinnerne har fått mail, og dukkene er på vei i posten. Det er tydelig at dere likte både konkurranser og skosalg, så det kommer sannsynligvis mer av begge deler.
Ventetiden er endelig over, og omsider kan vi ønske hverandre god jul. Jeg stikker bare en snartur innom for å gi beskjed om at jeg ikke kan love oppdateringer hver dag i romjula, ettersom jeg helst vil bruke tiden til andre ting enn internett og PC. Jeg skriver når jeg føler for det, og så snakkes vi når vi snakkes. GOD JUL!
Jeg har ved flere anledninger skrevet at jeg ikke angrer på at jeg farget håret brunt for snart to år siden. Jeg har også innrømmet at jeg har perioder hvor jeg vurderer å farge håret blondt igjen, men at disse tankene som regel går over etter noen dager. Nå er jeg på nytt inne i en slik periode. Jeg sitter og ser på gamle bilder, og ønsker meg tilbake til solbrun hud, solrike dager og solblekede lokker. Kjenner jeg meg selv rett, kommer jeg neppe til å gjøre noen forandringer denne gangen heller, men jeg har faktisk begynt å vurdere en mellomting. Kanskje trenger jeg ikke å gå tilbake til da håret var på sitt blondeste, men bare stripe det piiiittelitt lysere enn slik det er nå. Det er dessuten kjempeslitsomt å ha mørkt hår om sommeren, ettersom fargen falmer i sola.
Det har dessverre ikke blitt mye tid til bloggen i helga. I dag var jeg til og med på jobb, enda det er søndag. Jeg merker at jeg begynner å bli litt lei av å pakke inn gaver og skrive på byttelapper på hvert eneste plagg som blir solgt. Men; nå er det er bare noen få dager igjen til jul, og da blir alt bra. Snart står juletreet i stua, nøttene på bordet, og pakkene på gulvet. Snart blir Askepott prinsesse, og noen timer senere synger sølvguttene jula inn. Faktisk hater jeg både sølvguttene og Askepott, men begge deler er kjempeviktige for julefølelsen. Er det ikke rart? Ting som egentlig er utrolig tåpelige, blir svært betydningsfulle med en dose tradisjon.
Og så over til noe helt annet; jeg fant noen pumps som jeg ikke har brukt på en god stund, så derfor tenkte jeg å selge dem til en av dere. Skoene er fra H&M, og størrelsen er 40. Hælene er litt over 9 cm høye. Jeg har brukt dem bare én eller to ganger, så de er nesten nye. Send meg en mail hvis du er interessert.
I dag sto jeg opp klokka åtte, enda jeg ikke begynte på jobb før fire på ettermiddagen. Dette gjorde at jeg fikk tid til en lang dusj etterfulgt av en god frokost. Deretter var det duket for kafébesøk sammen med min gode venninne, Liza, og hennes blide datter på 6 mnd. Selv om jeg ikke har planer om å få barn før jeg er godt voksen skal jeg ikke legge skjul på at jeg blir en smule misunnelig hver gang jeg møter den lille prinsessa. Det er vel kanskje ikke så rart når jeg tenker meg om. Sjekk søtingen! Jeg gleder meg til å skjemme henne bort!
Senere på dagen måtte jeg som sagt på jobb. Der har vi en julekalender gående, og på denne har vi vunnet nesten hver dag. Premiene er selvsagt klær fra butikken. Nå har jeg fått så mye klær at jeg har vanskeligheter med å finne flere ting jeg vil ha, så i dag endte jeg opp med en neonrosa ziphood til hjemmebruk. Dette er jo omtrent så langt bort man kan komme fra stilen min, så det sier vel litt om hvor mye vi egentlig har vunnet i det siste. Jeg kommer virkelig til å savne kalenderen når alle lukene er åpnet.
I dag ble jeg endelig ferdig med årets julegaver, så nå kan jula komme. Jeg kjøper ofte litt dyrere gaver enn planlagt, og derfor blir det ikke mye igjen til meg selv når juleaften nærmer seg. Det gjør likevel ingenting, for jeg elsker å gi bort presanger! Hvordan er dere på slike ting? Kjøper dere billig skrap på Nille, eller ofrer dere hele lønna for personene dere setter pris på? Jeg har venninner som bruker tusenvis av kroner på familie og venner, men jeg kjenner også jenter som ikke bruker mer enn førti kroner på hver pakke. Nå skal det sies at det selvfølgelig ikke er prislappen det kommer an på, men jeg skal ærlig innrømme at jeg liker å bruke litt penger på mine nærmeste. Hvorfor ikke bruke pengene på noen andre enn meg selv for én gangs skyld?
Etter å ha skrevet det småfornuftige innlegget tidligere i dag, tok jeg en liten tur innom gojane.com. Klokheten fra innlegget nedenfor hadde med andre ord en relativt kort levetid. Men; jeg har en kjempegod unnskyldning! I går merket jeg nemlig at et par av favorittstøvlettene mine har begynt å gå i oppløsning. Jeg hadde derfor litt bedre samvittighet da jeg tastet inn nummeret på VISA-kortet for å betale skoene nedenfor. Jeg har sett på dem helt siden de kom i nettbutikken, men bestilte dem ikke før i dag. Ettersom jeg har siklet på dem en god stund, ble jeg grønn av misunnelse da jeg kom på jobb og så at en av kollegaene mine hadde kjøpt dem før meg. Til slutt klarte jeg altså ikke dy meg lenger, så nå er de endelig på vei til Norge.
I år har jeg kjøpt ganske få juleantrekk i forhold til hva jeg har gjort før. Nå har derfor jeg funnet frem en del ”gamle” plagg som godt kan brukes til jul og nyttår. Se for eksempel på skjørtet nedenfor; dette kjøpte jeg tidlig i høstferien, men fremdeles henger det ubrukt i klesskapet. Hvorfor, spør du? Fordi jeg helt ærlig hadde glemt det. Med slike funn skjønner jeg at det kanskje var lurt å spare pengene til andre ting enn klær. Av og til føler jeg at jeg bare må, må, må på shopping, selv om jeg er fullt klar over at jeg egentlig ikke har behov for det. Det er bare å innrømme det; ting trenger faktisk ikke være splitter nye for å se pene ut! Neste gang skal jeg snu skapet på hodet før jeg drar på shopping, for da unngår jeg sannsynligvis en del unødvendige kjøp. Det bør i grunnen alle jenter prøve, for jeg tror nemlig at vi har mye mer enn vi tør å innrømme.
I dag kom det tre skapninger fra voodolls.no i posten, og ifølge nettbutikken skal disse beskytte eierne mot vonde krefter i hverdagen. De små garndukkene er både søte og sjarmerende, så du skal heller ikke se bort ifra at humører ditt blir litt bedre også. Vil du ha en av dem? Da trenger du bare å skrive en kommentar der du forteller meg hvilken farge du vil ha. Jeg plukker ut tre lesere som får en liten engel i postkassa.
Jeg begynner å bli sånn passe lei av å bo her jeg bor nå, og derfor vurderer jeg å flytte til et annet sted når høsten kommer. Det frister ikke å bo i ingenmannsland hele livet, så jeg kunne godt tenke meg å bo i en by i et par år. Akkurat nå, sånn i dag, hadde et år eller to i Oslo vært midt i blinken. Men altså; hva skal jeg gjøre i Oslo, da? Jeg kjenner jo ingen, og har ikke peiling på hva jeg skal gjøre der. Det eneste jeg er ganske sikker på, er at jeg vet hva jeg vil gjøre der. Jeg vil shoppe flere dager i strekk, sitte på Aker Brygge, bli kjent med mange morsomme mennesker, og ikke minst bli venner med alle de koselige bloggerne som befinner seg i hovedstaden. Jeg vil rett og slett bare gjøre akkurat hva jeg vil, når jeg vil. Ja, og så vil jeg vinne i Lotto.
Nei, det er et slit å bli voksen. Det er så vanskelig å vite hva man skal ta seg til når skolen er ferdig. Jeg tror ikke at jeg orker å begynne på et treårig studie på høgskolen. Jeg er for ung til det. Tror jeg. Men hva skal jeg da finne på? Jeg skulle ønske jeg hadde noen som bare kunne fortelle meg det. At det kom et brev i posten. “Kristina, du skal bli septiktanktømmer” eller noe sånt. Så hadde jeg ikke behøvd å tenke så mye på hva jeg vil.
Jeg alltid har vært en av dem som liker å spise seg kvalm på godteri fremfor å drikke seg kvalm på alkohol, og jeg er derfor ganske rolig i helgene sammenliknet med mange andre på min alder. Høydepunktet på en perfekt lørdag er helt klart serien “Heartbeat”, også kjent som “Med hjartet på rette staden” (høydepunktet? Herregud, Kristina. Nå er du tragisk). Den engelske serien som sannsynligvis er ment som underholdning for halvgamle menn med drømmer om 60-tallet, har vært favorittserien min så lenge jeg kan huske. Jeg sitter klistret til skjermen når dette programmet går på NRK1, og opptakeren blir selvsagt brukt hvis jeg ikke er hjemme. Det blir altså krise i heimen hvis jeg mot formodning skulle glemme å se en episode.
Nå er det under to uker til selveste juleaften, og det betyr at årets festmåltid snart skal inntas i de tusen hjem. Etter timevis med slurping, slafsing og smatting, triller vi én etter én ut av kjøkkenet og inn på sofaen i stua. Julekjolen har plutselig blitt to nummer for trang over magen, og den slitne kroppen nekter å gjøre annet enn å ligge rett ut etter den enorme påkjenningen. Til tross for at alle har ulike tradisjoner, er julemiddagen årets beste, og viktigste, måltid for mange av oss. Selv spiser jeg bestemors fantastiske pinnekjøtt 24. desember, men jeg vet at mange i Norge heller velger juleribbe med (forhåpentligvis) sprø svor. Nå vil jeg vite det én gang for alle; hva blir det spist mest av her i landet, og hvor i landet blir det spist? Hva spiser du på julekvelden?
I klesskapet mitt har jeg litt av hvert når det gjelder farger, men likevel er det svart og grått som dominerer. Hvis et plagg finnes i flere farger, har jeg ofte vanskelig for å bestemme hvilken farge jeg skal kjøpe. Ikke overraskende velger jeg til slutt en svart, grå eller hvit versjon av plagget, og det er sjelden jeg angrer på disse kjøpene. Med slike farger som base er det lett å finne pene kombinasjoner, og man har alltid (i hvert fall oftere enn ellers) noe å ha på seg. Jeg finner mye inspirasjon i bloggere som har nøytrale farger som en stor del av stilen sin, og to av favorittene mine ser dere nedenfor. LifeByIda og Elenita har begge en gjennomført, klassisk og ren stil. Sistnevnte er også nominert i konkurransen “Årets moteblogg 08“, og jeg er sikker på at søte Elenita hadde satt pris på et par stemmer fra dere. Hjelp henne til topps ved å klikke her.
Jeg får både mailer og kommentarer med klager om at jeg poster altfor lite antrekk på bloggen. Problemet er at jeg som regel hopper i joggebuksa eller tightsen med én gang jeg er innenfor husets fire vegger, og det er sjelden jeg kommer på å ta bilder før jeg skifter. Det er først idet jeg slår på PC’en at jeg tenker; “Oi, kanskje jeg skulle tatt bilde av det jeg hadde på meg først”. I dag husket jeg for første gang på lenge å finne frem kameraet før den slitte tightsen kom og tok meg. Klærne er fra BIK BOK, skoene fra Zara og ringen fra H&M.
Er det bare meg, eller går dagene utrolig fort i desember? Det er ikke lenge siden jeg åpnet den første luka i adventskalenderen, og allerede nå står ti luker uten sjokolade. I morgen skal jeg jobbe til 14.00, og deretter treffe en venninne. Hvis jeg får tid skal jeg også prøve å bli ferdig med julegaveshoppingen. Det blir derfor ikke særlig mye tid til blogging før i morgen kveld eller noe sånt, men det regner jeg med at dere klarer. Jeg ønsker alle sammen en god natt, og håper at dere får en fin torsdag i morgen. Vi blogges!
Jeg skriver som regel ikke om bøker på bloggen, og dette kommer av at jeg vanligvis ikke leser så mye av dem. Slik har det ikke alltid vært; jeg var nemlig en skikkelig lesehest da jeg var mindre, og kunne sitte i timevis med fjeset i en bok. Dette vokste jeg etter hvert av meg da andre interesser begynte å ta over.
Da jeg gikk på videregående i fjor, sa norsklæreren min at vi måtte lese “Berlinerpoplene” av Anne B. Ragde. Jeg som ikke hadde lest en bok på flere år mente at dette var altfor mye forlangt, og den kjedelige boktittelen gjorde ikke saken noe bedre. Jeg satte meg likevel ned for å lese, og overraskelsen var stor da jeg fant ut at jeg faktisk likte det jeg fikk servert. Lesehesten i meg våknet til live etter bare noen få sider, og jeg skjønte straks at jeg elsket denne norske romanen. Det tok ikke mange dagene før jeg kjøpte den andre boka i serien, og den ble lest ut minst like fort som nummer én. Kanskje har dere en mor som liker å lese, eller kanskje elsker dere å lese selv. Uansett; trilogien anbefales på det sterkeste til alle som liker en god bok!
Gjennom tre romaner blir vi kjent med de voksne brødrene Tor, Margido og Erlend. Tor er odelsgutt og grisebonde, Margido jobber som begravelsesagent, mens yngstemann, Erlend, er bosatt i København sammen med sin mannlige partner. Brødrene har ikke hatt kontakt med hverandre på flere år, men dette endrer seg når et nært familiemedlem går bort. Mennene må lære hverandre å kjenne på nytt, noe som fort byr på problemer.
Jeg og bestemor setter alltid sammen pepperkakehus i desember, og hus ble det i år også, selv om besta har brukket beinet. Årets julehus har kun røde non-stop og seigmenn, så denne gangen ble det et skikkelig nissehjem. Den obligatoriske julenissen i pipa er som vanlig på plass, og det samme er smånissene i vinduene. Jeg hadde selvsagt ikke kompetanse nok til å bake pepperkakene fra bunnen av, så det ble et kjøpehus slik som sist gang. Jeg mener; det er jo nok at besta hinker rundt på bare ett bein midt i jula. Det hadde vært synd å sette på komfyren og gjort slik at den gamle dama mistet hjemmet sitt i tillegg. (Og apropos brann; jeg gruer meg til den dagen besta ber meg om å hjelpe henne med fattigmennene. Eller smultringene.)
Jeg er utrolig glad for at jeg hadde eksamen såpass tidlig i desember som jeg hadde, for det betyr at jeg kan bruke så mye tid jeg vil til å være lat, usunn og “julete”. Jeg tror jeg må ha det slik hver eneste desember de kommende årene, for dette kan lett bli en vane! Spesielt gøy er det å tenke på at jeg er en av de få som faktisk er ferdig så tidlig, og at mange av vennene mine fortsatt sitter og glor i de tungleste lærebøkene.
Nå har jeg vært på matbutikken og handlet inn, så det betyr at alt er klart til kveldens spisemaraton. På bordet foran meg står mer enn nok julegløgg og pepperkaker til alle jentene i America’s Next Top Model, pluss en god del til Miss og Mr. J. Bare synd for dem at jeg sitter her på den andre siden av TV-skjermen. Egentlig litt synd for dere også, for ellers skulle dere fått en smakebit av det jeg har planer om å stappe i meg i kveld. Ja, det var i grunnen bare det jeg ville si. Håper dere er like misunnelige som jeg er godtesyk. Ha en fortsatt fin kveld!
I dag sto jeg tidlig opp for å få noe fornuftig ut av dagen. Jeg sover alltid kjempelenge når jeg har fri fra skole og jobb, men i går kveld bestemte jeg at jeg ville bruke litt av dagen til å kjøpe julegaver til vennene mine. Nå er jeg hjemme igjen, så resten av kvelden skal jeg bruke til å være superlat. Eller, nei; senere er jeg faktisk ganske opptatt, for da skal jeg på butikken og kjøpe mandariner, gløgg og julegodteri til meg selv. Fjernsynet mitt og jeg har nemlig en viktig avtale med Tyra Banks klokka 20.30. Jeg tror dette blir en bra kveld.
photofunia.com
Jeg ble eier av min første mobil i en alder av tretten år, og gleden var stor da jeg fikk mitt eget privatliv gjennom et personlig telefonnummer. Dette er snart sju år siden, men likevel har jeg bare hatt to mobiler siden den gang. Den første mobilen jeg eide var selvsagt alles høyt elskede Nokia 3310. Med det avanserte spillet Snake og de herlige ringetonene fra Beethovens symfonier, ble 3310 én av mine beste venner. Da vennen min trakk sitt siste åndedrag etter snart fem år, så jeg meg nødt til å finne en erstatning. Dette viste seg å være svært vanskelig, men omsider slo jeg meg til ro med det rosa kadaveret nedenfor. Denne har jeg hatt i snart to år nå, men vi har på langt nær fått det samme forholdet som 3310 og jeg hadde. Mobilen har også sett sine beste dager, noe både jeg og foreldrene mine har innsett (mobilen slår seg alltid av når de prøver å ringe meg). Jeg skal derfor få ny telefon i julegave, og jeg skal til og med få velge hvilken jeg vil ha. Problemet er bare at jeg ikke vet hvilken jeg skal velge. Hvilket merke er best? Burde jeg kjøpe en med knapper eller er touch det kuleste? Skal jeg ha internett på den, eller bør jeg nøye meg med de enkleste funksjonene? Jeg har mildt sagt ikke peiling på slike ting, så jeg går stort sett etter utseende. Tips blir tatt imot med stor takknemlighet.
Jeg har kuttet mye ned på utgiftene mine i det siste, og jeg har funnet ut at jeg faktisk klarer meg helt utmerket uten nye klær hver uke. Da jeg i dag kjøpte kjole til morgendagens julebord (og en rutete skjorte til hverdagsbruk), merket jeg at jeg tenker mye mer over kjøpene mine enn hva jeg gjorde før. Tidligere kjøpte jeg alt jeg ville ha, og ofret ikke en tanke på hvor pengene ble av. For en stund siden bestemte jeg meg for å kutte ned på dette forbruket, og det har egentlig gått veldig greit. Kanskje er det også til det beste, med tanke på den kommende finanskrisa vi går i møte. Hva tenker dere om denne krisa? Folk flest ser jo ikke ut til å bry seg noe særlig, og mange mener at vi nordmenn ikke har innsett alvoret enda. Kjøpesentre og butikker over hele landet melder nye kjøperekorder, samtidig som tusenvis av arbeidere mister jobbene sine. Det er jo litt skummelt å tenke på…hvis man tenker over det. (Jøss, nå følte jeg at jeg hadde et fornuftig øyeblikk.)
Jeg har grått, jeg har klaget, jeg har hatt mareritt og jeg har ligget våken om natta. I perioder (stort sett hele tiden) hadde jeg ikke peiling på hva bøkene prøvde å fortelle meg. Jeg var sikker på at jeg kom til å få min aller første strykkarakter, og det var med en diger klump i magen jeg kjørte til skolen i dag. En del av meg ønsket at bilen skulle få motorstopp på fjellet, mens den andre delen kunne tenke seg å snu og kjøre hjem igjen. Nå har jeg tresmak i rumpa, gangsperre i høyrehånda og virrvarr i hodet. Men; det gjør ingenting! Jeg er ferdig med eksamen! Oppgaven handlet om det ene temaet jeg faktisk kunne noe om, og jeg fikk nesten en tåre i øyenkroken da jeg overraskende nok innså at jeg forsto ordene på papiret fremfor meg. Jeg kan endelig slappe av og tenke at jeg har fått mer enn nok medievitenskap for denne gang. Nå skal jeg heller rive av plasten på siste Det Nye, for å deretter lese litt skikkelig litteratur. Bladet kom i posten i forrige uke, men de tykke bøkene uten mål og mening har nektet meg å åpne det. Nå har jeg derimot god tid til overfladiske ting. Livet er bra.
