Overskrift: Pappa da han fikk øye på mitt nyeste kjøp.

For første gang på lang tid har jeg seriøse problemer med å rekke alt jeg burde gjøre, og dessverre har dette gått ut over bloggen. Jeg har skikkelig dårlig samvittighet for at jeg ikke rekker å blogge hver dag, men kan ikke gjøre annet enn å love at jeg kommer sterkt tilbake etter eksamen. De siste dagene har jeg i tillegg vært på jobb, og derfor ligger jeg ekstra langt etter med lesingen. I går hadde vi moteshow på senteret, og nedenfor ser dere modellene. Den søte blondinen til høyre for meg er kollegaen min, og resten er venninner og bekjente. Ellers må jeg legge til at alle mailer og kommentarer blir besvart så fort jeg får tid. Vi snakkes, alle sammen!

Her er jeg den eneste uten hæler på 10 cm, og likevel er jeg høyest. Great.

Er det ikke merkelig? Uansett om lekser og lesing blir utsatt helt til man virkelig må, føler man alltid at man har brukt flere måneder på arbeidet. Slik er i hvert fall jeg. Jeg er snart utbrent av eksamenslesingen, enda jeg nesten ikke har startet! Tiden som går med til å tenke på å lese er minst like utmattende som de få timene jeg faktisk bruker på de tykke bøkene. I skrivende stund klarer jeg ikke slappe av fordi jeg vet at jeg egentlig burde gjøre andre ting. Det er en uke til eksamen, så jeg regner med at bloggen ikke kommer til å bli oppdatert i hytt og pine de neste dagene. Dere må altså ikke bli sinte hvis det går en dag uten at jeg blogger. Det er ikke det at jeg nødvendigvis er opptatt med å lese, men jeg kommer uansett ikke til å ha noe nytt å fortelle dere.

Jeg finner på alt mulig for å slippe eksamenslesingen, og i det siste har jeg prøvd å finne nye reklamer til bloggen. Jeg er ikke interessert i å bruke plass på annonser som verken dere eller jeg har bruk for, så derfor kan dere nå delta på en konkurranse hvor dere kan vinne Chanel-produkter til en verdi av 10 000 kr. Når jeg først skal søple til bloggen med litt reklame, kan det like gjerne være noe som dere kan ha nytte av!

Jeg burde vel egentlig lese til eksamen, men jeg har dessverre sett meg nødt til å utsette det inntil videre. Jeg har hatt mer enn nok med å sikle på disse svarte skjønnhetene. Det er snart på tide å finne frem VISA-kortet.

Selv om jeg ikke liker at jula begynner tidlig, får jeg alltid beskjed om å skrive ønskeliste lenge før desember. Vanligvis ønsker jeg meg mange (og dyre) ting, men i år føler jeg at jeg har det meste. Som regel er jeg også flink til å ønske meg praktiske gaver, så listen min bruker ikke å være så kjempespennende. Jeg hadde planer om å ønske meg Whitestrips, men etter kommentarene deres har jeg har bestemt at jeg heller vil bleke tennene hos tannlegen. Uansett; her ser dere julegavene som mer enn gjerne kan merkes med mitt navn denne jula.

Jeg har planer om å brenne en CD med alle favorittsangene fra oppveksten, og jeg har nå skrevet en liste med alt jeg kan komme på av “kule” poplåter fra barndommen. Jeg får nesten tårer i øynene av de gamle musikkvideoene på YouTube, og klumpen i halsen blir ikke mindre av å høre sangen nedenfor. Jeg har ikke tall på hvor mange timer jeg og hårbørsten min brukte foran speilet til denne låten. Jeg blir helt varm i kinnene bare jeg hører de første tonene, og tankene går tilbake til den uskyldige forelskelsen i fjerde klasse.

Kanskje dere vil hjelpe meg med lista;
Hvilke popgrupper og låter fikk deg til å mime foran speilet på nittitallet?

I går snødde det tett fra morgen til kveld, og jeg fikk mildt sagt sjokk da vekkerklokka ringte i dag tidlig. Alt var hvitt! Jeg har et flatt tak rett utenfor soveromsvinduene mine, og i dag så jeg ingenting på grunn av all snøen. Jeg kan faktisk ikke huske sist gang det snødde så mye på så kort tid! Rommet var i tillegg isende kaldt, så jeg sleit i en evighet med å komme meg fra senga og inn på de varme flisene. Jeg klarte ikke gå tilbake til det kalde soverommet uten klær, så derfor hoppet jeg inn i noen kjedelige plagg som allerede lå på badet. Det gjorde i grunnen ingenting, for jeg bestemte meg for å kjøpe litt forskjellig når jeg kom på jobb. Jeg fant boblejakka og satte meg i bilen. Etter å ha ventet på at onkelen min og traktoren hans skulle finne igjen innkjørselen, kom jeg meg omsider av gårde. Jeg var fremme femten minutter før vi skulle åpne, så da brukte jeg tiden på å finne ut hva jeg ville kjøpe. Jeg endte blant annet opp med denne comfy skjorta som er perfekt til slappe hjemmedager.

Jeg har hørt mange solskinnshistorier om dette produktet, men hver gang har jeg mer eller mindre reagert med skepsis. Hvorfor, sier du? Fordi det virker som en typisk ting som er for god til å være sann. Nå har jeg lyst til å prøve “Whitestrips” én gang for alle, bare for å se om resultatet blir like perfekt som folk skal ha det til. Først vil jeg bare spørre om dere har noen erfaringer med denne formen for tannbleking. Jeg er en smule redd for at blekingen skal skade tennene eller tannkjøttet, og jeg vil derfor vite om noen har noe negativt å si før jeg prøver det selv. Og én ting til; får man virkelig så hvite tenner som alle sier, eller er det oppskrytt? Jeg vil vite det.

Jeg blogger selvfølgelig om mitt eget resultat hvis bestemmer meg for å bestille en eske.

Kjolesamlingen min er egentlig ganske stor, og av og til har jeg vansker med å plukke ut en favoritt. Akkurat nå er jeg derimot helt sikker på at jeg har funnet den perfekte julekjolen. Jeg er fullstendig forelsket i skjønnheten nedenfor, og sammen med en blondetopp blir den helt klart desemberfavoritten. Jeg gleder meg til å bruke den!

 
Kjole og blondetopp fra BIK BOK.

*Det du spiser har ingenting å si for huden din.
Hvis jeg spiser potetgull på mandag, kan jeg være sikker på at jeg har panna full av kviser innen onsdag. Jeg blir mildt sagt provosert når jeg leser denne påstanden i ukebladene. Pisspreik.

* Blondes have more fun
Jeg var blondine en god stund, men angrer i ettertid ikke på at jeg farget håret brunt. Jeg skal innrømme at jeg har noen perioder hvor jeg vurderer å bli blond igjen, men jeg tviler på at det kommer til å skje med det første.

* I tenårene begynner jentene å vokse lenge før guttene.
Jeg var den laveste personen i klassen gjennom hele ungdomsskolen. Folk ertet meg og sa at jeg aldri kom til å få lappen fordi jeg ikke klarte å nå ned til pedalene. Når jeg møter disse menneskene i dag, forstår de ingenting. Jeg er nemlig to hoder høyere enn mange av dem. Det liker jeg.

* Du klarer aldri å få en god karakter hvis du bare leser noen timer kvelden før en prøve.
Jeg kom meg gjennom både ungdomsskole og videregående på denne måten, og jeg er ganske fornøyd med karakterene mine. jeg tar livet med ro, og gjør ikke ting før det er nødvendig.

* Du blir feit hvis du spiser for fort.
Jeg sluker maten, og er alltid den første som blir ferdig med et måltid. Likevel er jeg nærmest undervektig.

For tiden tilbringer jeg mesteparten av fridagene mine hos bestemor. Hun har brukket beinet, og jeg har nå fått rollen som hjelpepleier på fulltid. Hverdagen min er med andre ord lite interessant, så bloggingen er kanskje ikke på sitt beste. Når det er sagt; jeg var ikke klar over at jeg var så flink til å vaske, jeg! Jeg begynner å se på meg selv som et godt kjerringemne. Når det gjelder matlagingen, har jeg innsett at jeg har litt å gå på.

I går brukte jeg derimot hele dagen på skolen, enda jeg ikke hadde en eneste skoletime! Jeg og to venninner jobbet nemlig på spreng for å få ferdig websidene som må være oppe og gå i begynnelsen av desember. Jeg kan herved slå fast at jeg ikke kommer til å satse på en fremtid innen webdesign. Nettsiden min ser ut som en amatørversjon av barbie.com, og jeg tviler på at den faller i smak hos en eventuell sensor. Jeg skal ærlig innrømme at jeg føler meg mer kompetent som både vaskehjelp og kokk.

Som dere sikkert husker, skrev jeg for en stund siden et innlegg om Litago-kuene som ikke hadde fått utdelt det viktige utstyret som produserer melka i kartongene. Hjelpekorpset fra TV2 fortalte meg at grunnen til dette var at kartongene produseres i USA, og at amerikanerne ikke var like frigjorte som oss nordmenn når det gjelder å blottlegge pupper. Jeg ble ikke helt fornøyd med dette svaret, så etter oppfordring fra dere lesere sendte jeg en mail til Tine hvor jeg spurte hva den egentlige grunnen var. Det tok ikke lang tid før jeg fikk svar, og siden mange av dere fikk en liten aha-opplevelse da dere leste det forrige innlegget mitt, kan dere få lese noen linjer av svaret jeg fikk tilbake. Selv om jeg ikke ble særlig klokere av tilbakemeldingen, synes jeg det var hyggelig at de tok seg tid til å sende meg en mail. Så her kommer et lite utdrag;

“Jeg kan ikke svare på hvorfor sjokoladekua ikke hadde jur da den først ble designet (det var veeeldig lenge før min tid), men måtte jeg tippe, ville jeg tippe at tanken var at jordbærkua skulle være en jente-ku og sjokoladekua skulle være en gutte-ku. Det vi iallefall hadde veldig klart for oss før vi gjorde noen noen designjusteringer i september, var at de aller fleste ser på sjokolade-Litago som en gutt. Og da ville det jo bli rart om vi puttet jur på den… Her snakker vi jo om et “tegneseriedyr”, og vi føler ikke at vi må holde oss helt til det som er anatomisk korrekt.       

En annen ting vi gjorde, var at vi faktisk fjernet den gamle, runde jordbærkua (den så ut som et jordbær før) og erstattet den med en jordbær-Litago med samme form som sjokoladekua. Dette gjorde vi fordi det er sjokoladekua som er den kua som folket mener er “den ekte Litago-kua”. For å unngå masse ulike ku-former på alle ulike smaker (vi holder på med å lage flere… ), holder vi oss nå til én ku-form, men med ulike farger. Litago-kua er Litago-kua, liksom, og ikke alle andre kuer!
(…)
PS: Kartongene blir ikke produsert i USA, så det er altså ingen hysterisk sensurlovgivning som hindrer oss i å vise frem jurene.”

Så da er kua på sjokolademelka en okse? Logisk! Da venter jeg bare på de nye pakningene til morsmelkerstatningen. Med store bilder av menn på emballasjen, selvfølgelig.

Av og til får jeg mail fra lesere som lurer på hvilken sminke jeg bruker. Jeg har ikke peiling på verken merker eller kvalitet når det gjelder makeup, og ofte tyr jeg til billigsminken fra H&M. Jeg kan altså med trygghet si at jeg aldri kommer til å publisere lærerike sminkevideoer og lange skjønnhetsinnlegg slik som mange andre bloggere gjør. Jeg kan likevel gi dere et lite bilde av det som befinner seg i sminkepungen min. Om sommeren er det bare maskara og litt solpudder som gjelder, men når vinteren kommer blir jeg også avhengig av foundation. Nedenfor ser dere det jeg bruker akkurat nå (på det meste). Uhyre spennende!

Jeg er et relativt vennlig vesen, men noen mennesker kan gjøre meg fly forbanna på få sekunder. Jeg har en uvane som er utrolig slitsom å ha, men som jeg likevel må lære meg å leve med. Mitt store problem er at jeg irriterer meg. Dette er kanskje ikke så spesielt i seg selv, men for meg er det ekstra ille. Jeg irriterer meg over alt; campingbiler som kjører i 50 km/t, lepper som nynner ukontrollert fra morgen til kveld og føtter som går saktere enn snegler dyppet i sirup. Sistnevnte er noe jeg irriterer meg over flere ganger om dagen. Hver dag.

Om du er på vei til jobb eller skole, om du skal opp den altfor lange rulletrappa eller gå i korridoren som er litt for smal; uansett hvor du måtte befinne deg, møter du menneskene som lever i slow-motion. De som åpenbart har samlet all verdens tid i jakkelommene, og som ikke tenker ett sekund på at det faktisk finnes de som har en avtale eller en skoletime å rekke. De vet at du går bak dem, men de gidder ikke å snu seg for å se hva du vil. Nei, for de forstår tydeligvis ikke hva du vil. Du kan gjerne tråkke på både sko og hæler uten å få respons tilbake, og du får sannsynligvis ingen reaksjon når du prøver å si; “Unnskyld? Unnskyld, du? Kan jeg få komme forbi? Du, hallo?”. Alt tyder nemlig på at sirupfolka er like døve som de er treige.

Det kan hende at dette virker fullstendig ukjent for deg. Det er godt mulig at du aldri har irritert deg over mennesker som går så sakte at du får lyst til å legge deg ned på asfalten og sove. Kanskje har du ikke en gang tenkt over at det finnes folk som nærmest aker seg bortover gulvet som snegler i sirup. Da har jeg bare én ting å fortelle deg; teksten ovenfor handler om DEG. Få opp farten, eller slipp meg forbi!

I dag hadde jeg en ganske lang pause på skolen, så da tok jeg turen til BIK BOK for å knipse litt bilder. Jeg lovte at jeg først og fremst skulle ta bilder av kjolene vi hadde, men etter hvert ble det litt andre ting også. Det første bildet viser en svart kjole kombinert med en nydelig blondetopp, og dette antrekket kommer jeg nok til å bruke på både julebord og fest (kanskje sammen med et bredt naglebelte som jeg går og venter på). Andre storfavoritter er plaggene på bilde nr. tre, syv og tolv. Kom gjerne med tilbakemeldinger på hva dere liker.

Da håper jeg at noe falt i smak!

Jeg hadde egentlig tenkt å vise dere bilder av alle de fine kjolene vi har fått inn på BIK BOK i det siste, men det var så mye å gjøre på jobb i dag, så jeg glemte det fullstendig. Det er en del av dere som har spurt om jeg kan ta bilder av ting jeg liker i butikken igjen, og jeg lover at jeg skal gjøre det neste gang jeg får tid.

Ettersom jeg glemte å ta bilder av kjolene, kan jeg heller vise dere dagens innkjøp (som for én gangs skyld ikke består av klær). Etter jobb stakk jeg nemlig innom Mega for å kjøpe inn årets julekalender. Det er bare litt over to uker til desember, og jeg gleder meg som et lite barn. Jeg har sett Jul i Blåfjell hvert år siden serien kom ut på dvd, og i år skal den også gå på NRK1. Da måtte jeg selvfølgelig kjøpe kalenderen som hører til, og den passer fint inn i samlingen min med cd-er, dvd-er, gensere og luer (med andre ord; det aller meste som er utgitt fra TV-serien). Verken kalenderen eller de andre tingene blir tatt i bruk før 1.desember, men jeg gir meg selv lov til å ta frem samlingen i ny og ne. Bare for å se hvordan de ser ut på utsiden. I en alder av snart 20 år vil jeg påstå at jeg er én av Norges største Jul i Blåfjell - fan. Og det verste er at jeg ikke finnes flau.

Det er november, og sola kommer ikke til å skinne i hagen før i midten av februar. Jeg har en hudtype som blir fortere brun en oppskårede eplebiter, så jeg har derfor aldri prøvd solarium. Ikke før denne vinteren. Nå orker jeg rett og slett ikke tanken på å være bleik i nesten et halvt år til, og jeg gidder ikke å slite meg ut på andre selvbruningsmetoder i flere måneder fremover. Så nå vurderer jeg sterkt å ty til den elektriske sola. Jeg blir mildt sagt deprimert av å se på bildene nedenfor, og jeg begynner med én gang å tenke på den solbrune og sminkefrie huden jeg har hver sommer.  Jeg vet selvsagt at solarium kan føre til både hudkreft og for tidlig aldring av huden, så derfor er det en liten del av meg som stritter imot. Likevel frister det pittepittepittelitt.

Deres oppave er nå å fortelle meg at absolutt alle tar solarium, og at det ikke er noe å være redd for. Bare en liten hvit løgn, slik at samvittigheten min blir litt bedre den dagen jeg gir etter for mitt eget press.

Jeg har hatt lyst på ny PC i evigheter, men innerst inne har jeg visst at det ikke er noe som helst galt med den jeg allerede har. Jeg har nå sittet i flere timer og ryddet opp i alle mappene og filene på hele datamaskinen, og jeg er imponert over hvor ryddig jeg har fått det. Før har bilder, brev og dokumenter ligget hulter til bulter overalt, men nå har jeg virkelig fått et skikkelig system. Grunnen til denne ryddemanien ser dere nedenfor. I dag fikk jeg nemlig en pakke fra superskins.no! Laptopen min er ødelagt av tapebiter og klistremerker, så den har ikke sett særlig fin ut de siste månedene. Nå har jeg derimot husets fineste PC. Jeg elsker leopard, og jeg elsker den “nye” dataen min. Selv om jeg har gjort bare små forandringer, har jeg følelsen av å ha en splitter ny datamaskin i fanget. En grundig opprydding, samt en makeover på utsiden er virkelig å anbefale!

 
 
Makeover fra www.superskins.no

Jeg hadde ikke tid til å blogge i går, og jeg rekker så vidt å stikke innom i dag også. Dere skal bare vite at jeg ikke har glemt dere, og at jeg har litt dårlig samvittighet for at jeg ikke har oppdatert. Vi snakkes ganske snart!

Jeg håper dere har hatt en god helg!

Jeg kom inn på bloggen, og alt jeg så var headeren min og et rødt kryss der det siste innlegget (videobloggen) skulle ha vært. Menyen og de andre innleggene var helt borte, og jeg fikk fullstendig panikk. Alle innleggene mine var borte fra listen da jeg logget meg inn på Wordpress-kontoen, og det eneste innlegget som fortsatt var der, var innlegget som jeg publiserte tidligere i dag. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, så jeg trykte på det som kunne trykkes på i ren fortvilelse. Da jeg slettet det eneste innlegget som var der, kom plutselig den vanlige bloggen tilbake igjen. Hva i all verden skjedde? Jeg var sikker på at jeg hadde mistet hele bloggen!

Jeg ble omsider ferdig med skoleoppgaven i går, og nå har jeg nesten ikke noe å gjøre før jeg må begynne å lese til eksamen (noe jeg egentlig burde starte med allerede i dag). 10 kilo, samt en del av vinterdepresjonen min ble fjernet fra skuldrene da jeg leverte den siste oppgaven, og nå ser jeg frem til noen dager hvor jeg kan slippe å tenke på både skole og skriverier. Nå stikker jeg snart på personalmøte for å spise meg mett på potetgull og godterikrokodiller, og deretter har jeg planer om å legge meg tidlig med fjernkontrollen godt plantet i hånda. Jeg har nemlig fire usette episoder av Hotel Cæsar liggende på dvd-opptakeren min! Cæsar er bra!

Jeg blir forresten like glad hver gang det ligger noe med mitt navn i postkassa, og det er egentlig ikke så viktig hva brevene og pakkene inneholder. I dag fikk jeg brev fra Linnéa OG en liten pakke med sminkeprøver fra everydayminerals. Med andre ord; en litt bedre start på en ellers så kald og kjedelig novembermorgen.

Nå må jeg få fingeren ut av rumpa slik at jeg får skrevet ferdig skolearbeidet som skal leveres i morgen. Jeg venter alltid til siste dag, men nå har jeg ikke mye tid igjen. Det er tre uker siden jeg fikk oppgaven, men som vanlig finner jeg alltid bedre ting å gjøre. Nå skal jeg verken snakke, spise, sove eller le før oppgaven er levert.

Hvor lenge er det siden du begynte å lese blogger/laget din egen?
Jeg hadde nesten ikke lest en eneste blogg før jeg begynte selv, så jeg visste egentlig ikke hva det handlet om. Jeg begynte å blogge for litt over 1 1/2 år siden, og håper å fortsette en stund til!

Har du en klesstil som skiller seg ut?
Hvis jeg skulle hatt en stil som ikke skilte seg ut her hjemme, så måtte jeg gått i slitte tights eller grå joggebukse, kombinert med en hettegenser som så sine beste dager for flere år siden. Jeg er nok litt mer jålete enn de fleste her omkring, men det er jeg i grunnen fornøyd med.

Er du mye ute?
På byen, mener du? Jeg er ikke så glad i å feste hver helg. Ikke annenhver helg heller, for den del.

Hvilke program følger du med på tv?
Alle de sære programmene som voksne husmødre i overgangsalderen ser på; Med hjartet på rette staden og Jakten på kjærligheten for eksempel. Men så er jeg veldig glad i Top Model også, da.

Har du tenkt til å flytte vekk fra Sunnmøre noen gang?
Ja, det kommer jeg nok til å gjøre. Jeg vil blant annet studere noen år i Oslo. Likevel tror jeg at det er på Sunnmøre jeg kommer til å bli gammel og grå, selv om det egentlig er umulig å forutsi. Kanskje treffer jeg en indianerhøvding og flytter til Amazonas. Ikke godt å vite.

Hva er din favorittmat? Og verste mat?
Min absolutte favorittmat må være pinnekjøttet som vi spiser i jula. Ellers er jeg veldig glad i de vanlige tingene som taco og pizza. Potetball er også kjempegodt! Den verste maten…hm. Det må nok bli fiskekaker. Fysj.

Yndlingsbutikk?
Jeg kjøper 90 % av klærne mine på BikBok (ettersom jeg jobber der), så jeg må vel si at det har blitt favoritten etter hvert. Ellers er jeg glad i H&M og Gina Tricot, og i tillegg blir det jo litt nettshopping i ny og ne.

Hvor mye penger bruker du på klær i mnd?
Det varierer veldig. 1000-2000 kr, kanskje? Én måned trenger jeg ikke bruke noe som helst, og neste måned kan jeg bruke hele lønna mi og litt til.

Sommer eller vinter?
SOMMER! SOMMER! SOMMER! Jeg har alltid vært glad i vinteren, men akkurat nå kunne jeg tenke meg å reise til Syden. Jeg gleder meg til å gå barbeint igjen. Til å stikke beina i vannet. Til å spise is uten å fryse halv i hjel.

Spiser du ofte ute?
Ja, veldig ofte. Kanskje FOR ofte, når jeg tenker meg om (hvis å stoppe på Shell for å kjøpe en pølse betyr å spise ute).

Jeg har en liten ting å ta opp med dere. Lærere, produsenter, bloggere og andre uvitende vesener som mis handler det norske språk. Jeg mener ikke å for nærme noen, men jeg føler at det er på sin plass å gjøre noe for å få slutt på dette svine riet én gang for alle. Er det så utrolig vanskelig å for stå at nesten alle sammen satte ord skal skrives som ett ord i det norske skrift språket? Jeg blir flau av å lese mange av bloggene som svirrer rundt på inter nett, og jeg skulle ønske at jeg hadde mulig heten til å slå mange av dere i hodet med ei steike panne. Kan dere prøve å huske dette i frem tiden? Neste gang dere bestemmer dere for å skrive noe, ber jeg dere inn stendig om å lese teksten på egen hånd før dere viser den til noen. Så slipper dere kanskje å frem stå som en gjeng håp løse hønse hjerner uten mer kunn skap enn ny klekkede rumpe troll. Jeg får brokk av dere.

Ja, forresten; pass deg når du spiser ananas. Den både biter og ringer.