Ååh, vinteren kjem og tek all varmen med seg. Heldigvis har eg ei god løysing up my sleeve. Snakkar vi sydentur? To veker? Midt i november? JA, eg skal escape kalde Noreg i to veker, and I’m looking forward! :)

Bloggen din er like fin som alltid, Kristina - great inspiration! :) Skulle gjerne tatt deg med til syden for å pleie hudfargen viss den byrjar å nærme seg nordeuropeiske fargenyansar (skrekk og gru), men det er jo enklare sagt enn gjort. Tanken som teller, right?

Ha ein fin dag, Kristina!

“Jeg ser ut vinduet. Regnet hamrer på ruten, og i et par sekunder blir jeg bekymret for at alt vannet skal trenge igjennom glasset og treffe meg i trynet. Snøen er ennå ikke kommet og om ca to uker forsvinner sola bak fjellet for godt. Der ligger den i dvale frem til midten februar, og i mellomtiden kommer jeg til å lide meg gjennom årets lange vinterdepresjon som sakte sniker seg innpå meg hver høst. Det er ikke lenge siden jeg kunne gå barbeint fra morgen til kveld. Plutselig, akkurat som om noen vridde om en bryter, kom kulden. Det er på denne tiden jeg begynner å savne sommeren så mye at jeg får vondt bare av å tenke på noe så uskyldig som varme grillpølser. Jeg savner sola, badelivet, turistene, grillingen, de varme kveldene og de gode vennene. Aller mest savner jeg kanskje at huden er brun. Nå er kroppen like bleik som resten av Norges befolkning. Jeg kjenner at jeg blir deprimert bare av å skrive dette innlegget. Blir noen med på harrytur til Syden?”

Så det kjent ut…?