Jeg har en slitsom helg foran meg, og jeg vet ikke hvor mye tid jeg får til bloggen. Det er godt over et halvt år siden sist gang jeg ga dere lov til å spørre meg om ting dere lurer på, så jeg fant ut at det er på tide med en ny spørrerunde. Spør meg om hva dere vil (men ikke om Litago-kuene uten jur, for de vet jeg ikke noe om).
(Foto: Marius Beck Dahle)
Jeg irriterer meg alltid over småsaker, og her en dag fant jeg enda et irritasjonsmoment. Jeg kjøpte meg en sjokolademelk fra Litago på skolen, og midt under forelesningen slo det meg. Hvor er jura? Alle produktene til Litago har kuer på emballasjen, men ikke én eneste av dem har jur. Det er jo tross alt melkeprodukter vi snakker om her. Er det ikke da logisk at kuene burde fått tildelt kroppsdelen som faktisk “lager” melka? Hva skal du si hvis et barn sitter og drikker Litago, og plutselig spør hvor melka kommer fra? Tenk på det, dere.
Hva gjør man når man våkner halv ti og leser på mobilen at man har forsovet seg til skolen? Hva gjør man når man har hatt det samme rusket på venstre øye en hel dag uten å få det bort? Hva gjør man når man får skrens på bilen, og sitter igjen med en følelse av å aldri ville sette seg bak rattet igjen? Hva gjør man når man er kjempesulten, men ikke har noe god mat i kjøleskapet? Hva gjør man når man vasker håret, og deretter finner ut at man har en diger floke i bakhodet som er umulig å få bort? Hva gjør man når bensinlampa på bilen lyser i mørket, og man ikke vil fylle tanken fordi bensinlukta får deg til å spy? Hva gjør man når man glemmer å få med seg Bonderomantikk på TV2? Hva gjør man når mobilen går tom for batteri akkurat idet man trenger å ta en viktig telefon? Hva gjør man når man kommer hjem til et iskaldt hus etter en relativt dårlig dag full av små problemer som blir kjempestore til sammen? Jo, man går og legger seg. God natt, adjø og takk for i dag.
Hva er det med meg og leopardprint? Jeg har t-skjorter, jakker, sokker(!) og vesker med leopardprikker, og jeg elsker det ene plagget mer enn det andre. I dag kjøpte jeg en ny singlet på jobb, og jeg tror at jeg kommer til å ville gå med den hver dag fremover. Leopardtrykk har vært populært en god stund nå, og jeg var redd for at det kom til å forsvinne utover høsten. Heldigvis ser det ut som dyreprint har kommet for å bli!
Jeg ville ha toppen både lang og oversized, så jeg kjøpte den i Large.
———
Jeg har forresten vært innom (og kommentert!) på over hundre av bloggene dere har tipset meg om. Jeg er vanligvis ikke så flink til å kommentere, men nå føler jeg meg ganske god. Stikker innom resten når jeg får tid.
Mathea, som jeg har blitt kjent med gjennom bloggen, sa en dag til meg at jeg var altfor lite oppdatert på det som skjer på de forskjellige bloggene. Jeg leser en del faste blogger, men jeg glemmer fort å sjekke de jeg ikke har på Bloggkoll. Jeg vet at det finnes mange flinke skribenter som jeg ikke vet om, så derfor ber jeg dere nå om å legge igjen bloggadressene deres (eller adressen til en blogg du liker), slik at jeg kan besøke alle sammen. Jeg vil ha maange adresser, så jeg håper at dere tar dere tid til å legge igjen et spor. Jeg trenger kanskje å bli oppdatert, men adressene blir like mye underholdning. Nå får jeg dessuten se hvem som leser min blogg!
Genser fra American Apparel med design av Anna Larsson. Jeg elsker både snittet og fargen, så jeg er sikker på at denne kommer til å bli en av favorittene mine denne høsten. Jeg er superfornøyd, og har kjempelyst på flere.
Jeg merker at jeg surrer litt for mye rundt på nettet, og leser litt for lite lekser. Akkurat nå sitter jeg inne på faceinhole.com, som lar deg sette inn ditt eget (eller andres) fjes i mange ulike bilder. Det som er så fint med denne versjonen, er at du kan øke og minske kontrastene og fargene i fjeset du legger inn, og på den måten blir resultat litt bedre. Det er helt utrolig hva jeg finner på for lure meg unna skolearbeid. Herregud, nå er det snart nok, Kristina! Nå må jeg finne fram mediebøkene mine, og fortsette å skrive på den kjedelige oppgaven. Snart.
I dag har jeg fri, og derfor har jeg tenkt å bruke dagen til å skrive på semesteroppgaven som skal leveres om ikke så altfor lenge. Først tenkte jeg bare at jeg skulle vise dere litt bilder fra gårsdagen da jeg så Landstinget på skolen. De som så programmet på TV, la kanskje merke til at brannalarmen gikk midt under sending (det har tydeligvis både VG og Dagbladet fått med seg). Personlig syntes jeg det var kjempeunderholdning, men jeg misunner ikke politikerne som måtte fortsette debatten selv om brannalarmen ulte i bakgrunnen i flere minutter. Uansett hvor mye stress og nervøsitet en slik jobb innebærer, blir jeg mer og mer overbevist om at det nettopp er dette jeg vil jobbe med i fremtiden. Å jobbe i TV og radio virker som noe av det morsomste man kan gjøre!
I går skiftet jeg (les; pappa) om til vinterdekk på bilen min, og i dag begynte det å snø da jeg kjørte til skolen. Hvert år når vinteren kommer, leter jeg frem det samme koselige spillet; nemlig Winterbells. Spillet kan virke enkelt ved første øyekast, men du forstår raskt at du må ha god konsentrasjon for å få til en høy poengsum. Ettersom jeg elsker det selv, regner jeg med at noen av dere kommer til å gjøre det samme. Du kan spille her.
Nå skal jeg spise, og deretter tar jeg turen tilbake til skolen. Landstinget på TV2 skal sendes fra kantina i kveld, så jeg fikk litt lyst til å være publikum. Programlederen, Arill Riise (som forresten er tremenningen min eller noe sånt), er fra samme lille bygd som meg, så i kveld leder han programmet bare noen mil fra sitt eget hjemsted. Hvis dere vil se på, sendes det direkte i kveld kl. 20.00.
Hva blir rekorden deres i Winterbells forresten?
Jeg ser ut vinduet. Regnet hamrer på ruten, og i et par sekunder blir jeg bekymret for at alt vannet skal trenge igjennom glasset og treffe meg i trynet. Snøen har kommet langt ned allerede, og om to uker forsvinner sola bak fjellet for godt. Der ligger den i dvale frem til midten februar, og i mellomtiden kommer jeg til å lide meg gjennom årets lange vinterdepresjon som sakte sniker seg innpå meg hver høst. Det er ikke lenge siden jeg kunne gå barbeint fra morgen til kveld. Plutselig, akkurat som om noen vridde om en bryter, kom kulden. Det er på denne tiden jeg begynner å savne sommeren så mye at jeg får vondt bare av å tenke på noe så uskyldig som varme grillpølser. Jeg savner sola, badelivet, turistene, grillingen, de varme kveldene og de gode vennene. Aller mest savner jeg kanskje huden som automatisk blir så brun at alle spør om jeg har vært i utlandet. Nå er kroppen like bleik som resten av Norges befolkning. Jeg kjenner at jeg blir deprimert bare av å skrive dette innlegget, men jeg regner med at jeg ikke er den eneste som har det sånn. Blir noen med på harrytur til Syden?
Bilder fra sommeren 2007.
Jeg skulle ikke begynne på skolen før kvart over tolv i dag, så derfor brukte jeg store deler av natten til å lære meg den nye bloggen. Jeg kom meg ikke i seng før klokka passerte tre, og da jeg først hadde lagt meg, blåste det opp til omtrent full orkan. Jeg har fire vinduer på rommet mitt, og da sier det seg selv at det ikke var særlig lett å sove. Da lilleviseren pekte på firetallet, kom jeg på at jeg ikke skulle begynne sent på skolen likevel, og jeg fikk fullstendig panikk. Jeg hadde helt glemt at det var obligatorisk forelesning allerede kvart over ni om morgenen, noe som betydde at jeg måtte stå opp halv åtte! Alle som har opplevd noe lignende, vet at det er fullstendig umulig å sovne når man virkelig må. Jeg trenger vanligvis mer søvn enn en treåring, så jeg har gått rundt som en zombie i hele dag. Gjett om jeg skal legge meg tidlig i kveld!
Det er forresten veldig hyggelig å se at de aller fleste har blitt med meg over til den nye bloggen. Jeg var redd for å miste noen av leserne på veien, men det ser ut til at overgangen til ny adresse har gått bra!
Jakke og armbånd fra H&M, støvletter fra Din Sko og klokke fra Casio (eBay). Resten er kjøpt på BikBok.
Da er den nye bloggen i bruk, og jeg er kjempefornøyd med resultatet! Jeg har brukt Blogspot i en evighet, men har endelig byttet til Wordpress (som forhåpentligvis er mye bedre). Jeg har heldigvis overført alle de gamle innleggene, så ingenting er mistet på veien. Tusen takk til flinke Rina som har gjort alt arbeidet for meg. Jeg håper dere liker de små forandringene!
Jeg har bestemt meg for å selge begge kjolene, ettersom de ikke passer helt slik jeg ønsker. Jeg er villig til å selge dem ganske mye billigere enn prisen jeg betalte, så budrunden starter på 300,- kr. Send meg en mail eller skriv en kommentar hvis du er interessert. Husk å skrive hvilken kjole du byr på. Jeg lar budrunden gå ut søndag kveld (19. okt).
Det er fint hvis du skriver en kommentar med hvor mye du har bydd etter at du har sendt mail. Da kan alle andre se hva budet ligget på, og det blir lett å følge med.
I dag fikk jeg de etterlengtede kjolene fra stylebystars.com i posten. Jeg skrev tidligere at jeg var redd for at den hvite skulle bli stor over puppene, og at den rosa sannsynligvis ble for kort i lengden. Jeg hadde dessverre rett, men det var ikke så ille som jeg trodde da jeg bestilte dem. Likevel lurer jeg litt på om jeg skal vurdere å selge én av kjolene. Jeg kan godt bruke begge to, men jeg vet ikke om jeg føler meg komfortabel med å f. eks. gå i den rosa som er ganske kort for meg som er 176 cm (selv om jeg elsker rosafargen over alt på jord).
Jeg måtte betale 288,- kr for toll og mva, og kjolene med frakt kostet 768,- kr. Hvis noen er veldig interessert og har lyst å kjøpe én av dem for 550,- kr (+ 23 kr i porto), skal jeg tenke over det. Begge kjolene leveres i så fall i egne plasposter med merkelappene på, sammen med egen henger. Er det flere som vil kjøpe dem, starter jeg en budrunde. Jeg må understreke at jeg er veldig i tvil om jeg virkelig vil selge dem, så jeg kan ikke love dere at jeg kommer til å gjøre det. Jeg vil bare høre om noen i det hele tatt kunne tenke seg å by. Str. 34/XS.
Jeg er singel, og jeg er verken flau eller trist når jeg forteller det til folk. Tvert imot; jeg er veldig fornøyd med tilværelsen, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke savner en kjæreste. Jeg trives utrolig godt i mitt eget selskap, og jeg føler meg aldri ensom selv om jeg er alene over lang tid. Jeg har bare meg selv å tenke på, og jeg liker å gjøre akkurat det jeg vil - når jeg vil. De fleste venninnene mine har et stabilt forhold, og noen har til og med tanker om å etablere seg for alvor. Jeg blir mildt sagt skremt av at jenter på min alder planlegger å få hus og barn i en alder av 19 år. Noen ser ut til å ha problemer med å forstå at jeg trives uten en gutt, og flere maser om at jeg må begynne å lete etter en kjæreste. Jeg blir irritert når folk presser meg til å føle meg ensom. Det er slitsomt å forklare at jeg ikke gidder å gå ut helg etter helg for å lete etter noen å bli forelsket i når jeg har det kjempefint slik jeg har det. Jeg er ung og fri, og jeg lener meg heller tilbake og venter. Hvis det er meningen at jeg skal finne en kjæreste, så kommer det til å skje. Jeg ser ikke meningen med å oppføre meg som en desperat 40-åring når jeg er 19 år og fri og frank.
Det er gøy å få muligheten til å prøve brudekjoler i ny og ne. Men der går grensen.
Så neste gang du møter meg og spør om jeg har fått kjæreste; ikke gi meg medfølende blikk, ikke lat som du blir sjokkert, og ikke tro at jeg er ulykkelig. Jeg har valgt det selv! Jeg har det bedre enn noen gang, og jeg ser ingen vits i å være lei bare fordi alle forventer at jeg skal være det. Er jeg den eneste som skjønner at enslig ikke er synonymt med ensom?
Jeg har tilbrakt de to siste dagene sammen med min aller første bloggvenn, søte Mathea. Vi går i samme klasse, men hadde sannsynligvis ikke blitt skikkelig kjent hvis det ikke hadde vært for at hun leste bloggen min, og derfor visste hvem jeg var da vi begynte. Vi har mange av de samme interessene, og skravla går i ett sett når vi er sammen. I dag bestemte vi oss for å farge håret mitt, men fargen ble omtrent helt lik den gamle. Jeg ville egentlig bare få vekk de misfargede stripene, så jeg er fornøyd likevel. Det jeg derimot IKKE liker, er at Mathea får meg til å spise godteri hele tiden. Jeg skal jo liksom få perfekt hud ved å bare spise frukt, vet dere. Nå er tunga min både hoven og sår etter altfor mye surt smågodt.
Jeg merket at veska mi var unormalt lett da jeg dro hjemmefra i dag tidlig, men jeg tenkte ikke stort over det før senere på dagen. Da jeg skulle finne mobilen, oppdaget jeg nemlig at jeg hadde glemt speilreflekskameraet mitt! Det sier det seg selv at jeg ikke har så mange bilder å vise dere, så jeg benytter derfor sjansen til å reklamere for salgsbloggen min. I disse pelstider har jeg bestemt meg for å selge en svart fuskepels som jeg brukte på juleballet i fjor. Den er brukt bare én gang, og jeg synes den er for fin til å henge i skapet.
I dag kjøpte jeg Tines nye juice med 40% appelsinjuice og 60% rent vann. Jeg skal ærlig innrømme at jeg burde forstått at den ikke var verdt 25 koner bare ved å høre navnet, men jeg bestemte meg likevel for å prøve. Etter å ha smakt, kan jeg med sikkerhet fortelle dere at drikken er latterlig. Her betaler jeg mer enn for mye, og alt jeg får er utvannet juice på flaske. Jeg kan ikke forstå annet enn at Tine har prøvd å spare penger ved å kutte ned på juicen, og deretter bruke vann for å få flasken helt full. Smaken er nesten ikke til stede, og likevel dobler de prisen i forhold til vanlig juice. Nei, ærlig talt, jeg måtte bare le.
Jeg var innom nelly.com, og jeg fant en nydelig genser designet av Anna Larsson. Jeg var som vanlig usikker på hvilken størrelse jeg skulle velge, men jeg endte opp med small. Jeg vil egentlig ha den litt oversized, men så er det vanskelig å vite hvordan plagget er i utgangspunktet bare ved å se på måletabellen. Er det flere enn jeg som synes at nettbutikkene burde oppgi hvilken størrelse modellene har på seg? Det hadde gjort valget mye, mye enklere. Uansett; jeg skal selvfølgelig poste bilde av genseren når jeg får den.
Modellen er den kjente bloggeren, Amanda Berg!
Jeg fikk nettopp en mail med min bestevenninne. Hun hadde funnet en profil på facebook (Mari Halvorsen) som hadde profilbilde av meg. Denne gangen handlet det bare om ett bilde i lite format, så mange vil kanskje kalle det hele uskyldig. Jeg hadde nok ikke reagert på samme måte hvis jeg ikke hadde opplevd lignende ting før. Saken er at jeg for en stund siden fant en profil med hele seksten profilbilder av meg selv. Jeg sendte en melding til personen som hadde lagt ut alle bildene, og hun/han fjernet heldigvis alle sammen uten problemer. Jeg tar alle slike saker på alvor uansett hvor små de er. Det er ulovlig å utgi seg for å være andre personer enn seg selv, og jeg synes det er både ekkelt og skummelt at mennesker jeg ikke kjenner later som de er meg. Selv om jeg legger ut bilder på internett, betyr ikke det at man får bruke dem til hva som helst. Hvis jeg finner lignende profiler i fremtiden, kommer dette til å bli slått hardt ned på. Kom ikke her og si at dere ikke er advart.
Edit: Når man åpner et bilde på bloggen (mens man er på den nye adressen), kommer man seg ikke tilbake til bloggen via tilbake-knappen. Hvorfor? Jeg har også et problem med linkene til høyre. Hvis man trykker på linken til en annen blogger, kommer man seg til bloggen, men det står fremdeles kristinakh.com i adressefeltet. Kan noen hjelpe meg med dette? Vær så snill?!
Jeg har nettopp kommet hjem fra et motivasjonskurs for butikkansatte, og jeg sitter igjen med en liten aha-opplevelse. Mannen som ledet møtet fortalte at det finnes to typer mennesker; de som faktisk lever og godtar livet slik som det er, og de som bare eksisterer for å vente på at livet skal begynne. Jeg lo så tårene trillet da han beskrev mennesketypene, for jeg kjente meg utrolig godt igjen i det han sa. La meg prøve å forklare så godt jeg kan:
Tenk over hvor mye tid du bruker på skole og jobb, og hvor mye disse to tingene egentlig betyr for deg. Likevel går du og teller ned til helgen hver bidige dag. “Nå er det fem dager til jeg har fri, nå er det fire dager…” Når helgen så kommer, begynner du å tenke på at den snart er over; “Huff, nå er det bare to dager igjen til mandag”. Når du endelig har ferie, blir mye av den ødelagt fordi du tenker på at den ikke varer evig. Slik fortsetter det. Hver dag. År etter år. Når skal du begynne å leve, egentlig? Hvorfor ikke gjøre det beste ut av det du har i stedet for å vente på noe som aldri kommer? Jeg må absolutt prøve å forandre meg.
Men nok om det. Nå skal jeg legge meg, og i morgen er jeg klar for en ny og glad arbeidsdag. Vet dere hvorfor jeg ser så lyst på det? Fordi det endelig er helg i morgen!
Jeg har endelig bestilt meg kjoler fra stylebystars.com! Jeg har siklet på begge to siden de kom i nettbutikken, og nå klarte jeg ikke å la være lenger. Jeg har vært i tvil ettersom jeg ikke vet om de kommer til å passe den magre kroppen min. Jeg har mine mistanker om at den rosa blir for kort, og at den hvite blir for stor over puppene. Vi krysser fingrene for at de passer, og jeg kommer til å begynne å gråte hvis de ikke gjør det. Jeg nekter å sende dem i retur. Da legger jeg dem heller ut i salgsbloggen slik at de kan gjøre en annen jente lykkelig.
