Jeg kom over denne artikkelen på dagbladet.no, og jeg kjenner (i år, som alle andre år) at blodtrykket stiger i frustrasjon. Nidar har nå begynt å selge julemarsipan, og butikker over hele landet gjør seg klare til å ta imot store paller med julegodteriet.

Jeg har etter hvert utviklet min egen protestaksjon mot julehysteriet. Denne starter hver høst, og slutter 1. desember. Jeg spiser ikke en eneste julemann, jeg ser ikke på et eneste ukeblad med nisser, og jeg kjøper ikke en eneste marsipanfigur før advent. Om du hadde tilbydd meg gratis pepperkaker i slutten av november hadde jeg fremdeles takket nei. Deretter hadde jeg kjeftet huden din full for at du i det hele tatt turte å spørre meg. Jeg tror faktisk at jeg er nødt til å ha det sånn. Jeg er så glad i julen at jeg hadde startet med julebaksten tidlig i august hvis jeg ikke hadde hatt en slik regel. At både marsipan- og julebrusprodusenter gir meg julestemning i september, gjør ikke saken noe bedre.


Fjorårets pepperkakehus ble laget 1. desember.

1. desember er en helt spesiell dag for meg. Denne dagen spiser jeg meg kvalm på alt i fra sjokoladenisser til julegløgg, og endelig gir jeg meg selv lov til å komme i julestemning. Jeg vet at jeg ikke er den eneste som blir provosert når kjøpesentre, reklameannonser og ukeblader setter i gang julen samtidig som trærne mister sine første blad. Likevel blir det bare verre for hvert år som går. Hvorfor? Jeg får lyst til å kaste både marsipangriser og pepperkakemenn i komposten sammen med resten av høstløvet. Blir dere med?