I dag kjøpte jeg en liten bok som jeg kan skrive bloggideer i. Av og til kommer det ferdige blogginnlegg fallende ned i hodet på meg, mens det andre ganger bare kommer en tittel eller et tema. Når jeg så kommer hjem for å blogge, har jeg selvfølgelig glemt det jeg tenkte på. Heretter skal jeg være flink til å skrive ned ideene mine før de forsvinner, og med denne lille boken i vesken har jeg alltid noe å skrive på. Smart.

La oss si det sånn: Jeg kan ikke bowle. Jeg er kanskje ikke verdens beste på dansemaskiner heller, men det er i hvert fall morsommere. Og jeg fikk jo noe fornuftig ut av kvelden! Jeg fant et par Crocs på gulvet…som ikke fikk ligge på gulvet så veldig lenge. Jeg håper vedkommende som eide “skoene” ikke kom på å se opp i taket, og derfor måtte forlate stedet med bowlingsko.

(Dere som ikke har lest om forholdet mitt til Crocs kan gjøre det her)

Edit: Chill, people! Jeg flyttet ikke så mye på crocsa. Jeg tok dem fra gulvet, og flyttet dem noen meter høyere opp. Jeg plasserte dem på toppen av ett slags spillebord (slik dere ser på bildet). Dessuten lå de bare midt på gulvet, så det så ikke ut som om eieren passet så godt på dem uansett.

Nå har det regnet i en uke, men i dag våknet jeg selvfølgelig opp til strålende sol. Hvorfor er det alltid slik de dagene du vet at du bør være inne? Jeg bestemte meg for å gjøre det beste ut av situasjonen, og gikk derfor ut med norskbøkene i den ene hånden, og solsengen i den andre. Jeg soler meg sjelden ettersom jeg blir brun nok av å bare være ute. Jeg synes det er kjedelig å bare ligge rett ut og ikke gjøre noen ting, og som regel sovner jeg etter fem sekunder. I dag hadde jeg jo noe å gjøre mens jeg solet meg…men språkhistorien er liksom ikke mest kjent for å gjøre folk lys våkne. Jeg sovnet med andre ord i dag også. Gud, jeg gruer meg til mandag. Tiden går så fort, og bøkene virker bare tykkere og tykkere!


Wayfarers fra BikBok.

PS: Det hadde vært fint hvis dere la igjen en kommentar der dere skriver at dere har den verste helgen noensinne (jeg finner en trøst i at andre også lider).

Jeg møtte opp på skolen i går klokken 10.00 for å høre hva jeg kom opp i. Der fikk jeg beskjed om å komme tilbake klokken 10.00 i dag, og i dag fikk jeg vite at jeg måtte vente helt til 14.00. Jeg var på den siste gruppen i klassen min, og de fleste fagene var allerede trekt ut innen jeg fikk vite faget mitt. Jeg forsto derfor at jeg kom til å komme opp i norsk, og jeg fikk rett. Nå har jeg med andre ord nok å gjøre på frem til mandag klokka 16.00. Det er bare å ønske meg lykke til!

…det verste av alt er at jeg lovte alle at jeg skulle bli religiøs hvis jeg slapp muntlig eksamen i Nyere Historie. Jeg står for det jeg sier, så nå skal jeg bli muslim.

Mange av dere har sikkert gått rundt og vært bekymret for meg i hele dag, men jeg kan nå fortelle dere at jeg overlevde fjellturen. Jeg valgte den korteste fjelltoppen, men det viste seg å være mer enn nok. Det var så varmt at jeg vurderte å snu flere ganger, og fluene som følgte etter oss var ikke til å holde ut. Til å begynne med gikk jeg sammen med en venninne av en venninne. Jeg spurte henne om hun var sprek, og hun sa at hun likte å gå i fjellet. Jeg tøffet meg, og sa at jeg likte å gå fort når jeg først skulle gå på fjelltur. Dette førte til at hun plutselig begynte å jogge… Dere kan jo gjette hvem som kom først til toppen.

Det fine været ser ikke ut til å ville gi seg med det første, noe jeg er veldig glad for. I morgen skal vi ha fjelldag på skolen, og jeg er redd for at jeg kommer til å dø av heteslag (eller dårlig kondis). Jeg tenkte bare at jeg skulle si ifra, sånn i tilfelle jeg ikke kommer levende ned igjen. Vi blogges…håper jeg.