Mine favoritting - mai 08.
1. Shorts fra BikBok (Love it, love it, love it).
2. Tilbehør i tre! Armbånd og ørepynt fra Glitter.
3. Hvite wayfarers på nesen.
4. Ring fra H&M.
Arkiv for Mai, 2008
I går bestemte jeg meg for å gjenta suksessen fra min forrige båttur. Jeg kastet på meg nesten den samme kjolen, og tok skuta under armen. Dessverre var det ingen som hadde tid til å være med meg, så da slo jeg fast at jeg like gjerne kunne seile min egen sjø. Det gjorde jeg. Til slutt ble jeg lei av meg selv, så da truet jeg meg til å gå planken. Vannet var så varmt at jeg holdt på å bli kokt levende.
I dag hadde jeg min siste skriftlige eksamen. Nå har jeg hatt tre eksamener, og hver gang har jeg sittet minst en time og bare stirret på eksamensvaktene. Hvor finner de dem, lurer jeg på. Sender de ut annonser på gamlehjemmene eller noe sånt? Her en dag måtte jeg hjelpe en gammel dame ned trappene, og i dag spurte en av dem meg om hvordan han så at jeg surfet på internettet, for det skulle han passe på at jeg ikke gjorde. Pålitelig.
Hvem er dere?
Nå har jeg blogget i snart et år, og lesertallet har vokst betraktelig etter at jeg startet i juni 2007. Dere vet mye om meg, men jeg har ikke anelse om hvem dere er. Noen er flinke til å kommentere ofte, mens andre ikke legger igjen et eneste spor utenom en liten prikk på et kart. Ja, for jeg kan nemlig se hvor i landet (og utlandet) leserne mine kommer fra. Jeg har funnet ut at jeg har en del lesere fra hjemkommunen min, selv om de færreste av dem har fortalt meg at de sniker på bloggen. Av og til opplever jeg at folk kommer bort til meg i fylla og forteller at de leser bloggen min, og det er kjempegøy. Fremdeles er jeg fullt klar over at det er noen som besøker meg i smug. Dere kan i det minste skrive en kommentar slik at jeg vet hvem dere er! Ellers hadde jeg også satt pris på at dere som har egne blogger (og forsåvidt dere som ikke har også) kommenterer innleggene mine slik at jeg kan stikke innom og besøke bloggene deres. Jeg prøver å være en flittig kommentator selv, så hvis dere legger igjen et spor hos meg skal dere ikke se bort ifra at jeg gir dere en liten tilbakemelding også. Kommentarene er det som gjør blogglivet verdt å leve for en blogger. Uten lesere er det liten vits i å drive en blogg, og kommentarer er den eneste måten man kan få respons på.
Dere spør meg om både det ene og det andre, og jeg prøver å svare alle. Jeg har også hatt en spørsmålsrunde der jeg svarte på ca. 200 spørsmål. Nå er det min tur til å spørre dere!
1. Hva hva heter du?
2. Hvor gammel er du?
3. Hvor i landet kommer du fra?
4. Hvorfor leser du bloggen min?
Aldri mer norskstil?
I dag skrev jeg min siste norskstil noensinne. Det er både rart og trist, ettersom jeg egentlig er veldig glad i å skrive. Det kan jo hende at jeg blir journalist en gang i fremtiden, så da gjør det egentlig ikke så mye at jeg er ferdig med å analysere noveller og dikt. Det jeg lurer på nå, det er om jeg kommer til å holde fast på hovedmålet mitt, nynorsk. Jeg har en tendens til å skrive både brev og blogg på bokmål fordi jeg av en eller annen grunn innbiller meg at folk på østlandet ikke forstår hva “tryggleik”, “einsemd” og “morosamt” betyr. Det er i grunnen ganske synd at jeg ikke holder mer på skriftspråket mitt siden jeg er fra samme bygd som Ivar Aasen. Og egentlig er jo bokmål bare dansk, ikke sant?
Jeg bestemte meg for å ta bilder av antrekket i dag, men desverre regnet det da jeg kom hjem. Jeg hadde heller ikke lyst til å ta bilder inne, så da fant jeg frem et annet antrekkbilde som jeg tok for litt over en uke siden. Jeg fant bare ett bilde, så det er ikke store greiene. Dessuten gjør vinkelen at jeg ser utrolig kortbeint ut, men det ser vi bare bort ifra.
Jeg har blitt så glad i hvit neglelakk i det siste!
Sumar.
Det har vært strålende vær de siste dagene, og det har fristet lite å sitte inne og prioritere bloggen. Jeg må nesten prøve å ha et liv utenfor skjermen også. Beklager.
I går bestemte jeg og bestevenninnen min at vi skulle ha en perfekt dag. Vi lånte båten til onkelen min, og dro avsted for å fiske…eller ikke.
Men uansett. Vi lånte båten, og dro avsted for å spise. Det var helt stille, og ikke en vindpust. Vi ble der i flere timer, og til slutt var vi tom for mat og godteri. Da rodde vi til butikken for å hente påfyll (bildet nedenfor viser det vi kjøpte andre gangen). Så rodde vi ut igjen, og ble der i like mange timer. Om kvelden spilte vi badminton og laget setninger med resten av bokstavkjeksene. Vi hadde spist opp de fleste bokstavene, så setningene ble så som så.
Dagen ble perfekt, den!
Og ellers har jeg bare plaget livet av mine nærmeste, rett og slett fordi jeg ikke har hatt annet å gjøre. Man kan ha mye morro med en badeball.
Og der fikk dere se meg uten sminke også. Haha, så heldige dere er!
(Og bare av ren nysgjerrighet; hva er rekorden deres i badminton? Jeg og Anna Elise klarte 204.)
Forandringer?
Jeg begynner å bli litt lei blogspot for tiden, og jeg har vurdert å skifte til noe annet en stund nå. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg vil, men jeg er bare lei av bloggen slik den ser ut nå. Kanskje det er nok å forandre malen eller noe, jeg vet ikke? Og hva synes dere om at jeg går over til å bli en ren moteblogger igjen, slik jeg én gang var? Kom med litt meninger nå, og slutt å være så gjerrige på kommentarene.
Crocs.
Jeg har tidligere rakket ned på både palestinaskjerf og bussjåfører, og nå tenkte jeg å drite ut enda en ting. Jeg vet at diskusjonen er gammel og at mange har begynt å godta disse monstrene, men desverre er ikke jeg én av dem som klarer å legge hatet på hylla. Det går kaldt nedover ryggen på meg bare jeg hører navnet, og jeg vrir meg i smerte hver gang jeg får øye på noen som har brukt penger på disse udyrene. Noe styggere skal man lete lenge etter, og personen som designet dem skulle ha vært fengslet for grov vold mot skoindustrien.
Det verste (og eneste) motargumentet jeg hører, er at “de er jo så gode å gå i”. La meg gjøre én ting klinkende klart: DET DRITER JEG FULLSTENDIG I! Det er behagelig å gå naken også, men man kan ikke gå og blotte seg tjuefire timer i døgnet. Det er dessuten veldig deilig å slippe en fjert for å lette på trykket i ny og ne, men man kan ikke fise folk opp i trynet likevel! Noen ting passer seg bare ikke ute blant levende mennesker, og Crocs er én av dem.
La oss starte en underskriftskampanje.
Det er ikke lurt å legge seg halv fire om natta når du må stå opp klokka seks om morgenen.
Vi hadde russebryllup i går, og alle fikk hver sin rolle de måtte spille. Både Paris Hilton, Angelina Jolie og Pamela Anderson var representert. Hvem måtte jeg være, sa du? Vassendgutane selvfølgelig. Jeg har alltid drømt om å gå med tresko og skjeggstubber offentlig, og endelig ble drømmen min oppfylt. Vassendgutane er fra samme bygd som meg, så kanskje finnes det et lite håp om at de vil ha meg med i bandet hvis jeg viser dem bildene av meg. Kryss fingrene for meg.
