Jeg har så lite peiling på film som det er mulig å få, men nå har jeg tenkt å gjøre noe med det. Jeg har allerede sett noen få etter at jeg brakk håndleddet, og i dag har jeg planer om å fortsette med filmen nedenfor. Ut ifra navnet er det kanskje en skam at jeg ikke har sett den før, men jeg har hørt at den ikke er så bra. Men jeg bør vel gi den en sjanse? Tittelen kunne jo godt vært tittelen på filmen om mitt eget liv. Så ja..vi snakkes senere!

Er det sant at bøkene er bedre enn filmen? Kom gjerne med tips til andre filmer jeg burde se.

• …har en linsestyrke på -5, og at jeg nesten ikke klarer å se meg selv i speilet uten linser?
• …har planer om å utdanne meg til journalist, og håper på å jobbe i TV-bransjen en gang i fremtiden?
• …ble kalt Krishna i flere år på barneskolen etter en KRL-time hvor vi lærte om hinduistiske guder?
• …var blondine på videregående, men at jeg etter hvert fant ut at jeg likte meg bedre som brunette?
• …kommer fra Ørsta, samme bygd som Ivar Aasen, og at jeg egentlig burde skrive nynorsk?
• …gikk Helse og Sosial og Barne- og ungdomsarbeider da jeg var yngre?
• …er superavhengig av iPhonen min, og at jeg får kramper hvis den går tom for batteri?
• …hater orddelingsfeil nesten mer enn jeg hater UGGs og Crocs til sammen?
• …har fått høre at jeg er skillsmissemateriale fordi jeg er så sta?
• …ikke drakk alkohol før jeg fylte 18 år og at jeg aldri har prøvd å røyke?
• …er så lite oppatt av sport at dere sikkert kunne fått meg til å tro at Liverpool er en banantype?
• …var den laveste jenta på hele ungdomsskolen, men at jeg nå er 177 cm på strømpelesten?

Og ja…visste dere at jeg har hoggtenner?

Vet dere hva jeg har gjort på i dag? Ingenting! Jeg sov til langt på dag og spiste middag til frokost. Jeg begynner å bli flau over meg selv og døgnrytmen min, og skjønner ikke hvordan folk klarer å gå flere år i strekk uten å arbeide. Jeg kjenner at jeg blir gal av å ikke gjøre noe. Jeg vil faktisk jobbe (gud, skulle ønske jeg hadde et liv).

Men jo, ja, i dag har det jo vært kvinnedagen. Har dere merket noe av den? Jeg har! Jeg slapp nemlig å lage middag i dag (hahaha, som om jeg noen gang lager middag i det hele tatt). Det er så greit når alle jeg kjenner vet at jeg knapt nok vet hvordan man åpner kjøleskapet. Da må de enten sulte eller kokkelere selv når de kommer på besøk. Derfor inviterer jeg bare venner som er flinke til å lage mat. Jeg er ganske lur sånn sett.

Hehe, se da! Kjøkkenet mitt blir faktisk BRUKT.


Når jeg tenker meg om, så var det kanskje litt synd at jeg så ut som en mann på kvinnedagen. Jaja.

Vanligvis pynter jeg meg litt ekstra når jeg skal ut, men jeg føler meg ikke særlig fin med kjole og høye pumps når jeg har en diger gips hengende på den ene armen. I går ble det derfor shorts og tunika med lave støvletter.

Uff, i dag har PC-en min vært så treig og lite samarbeidsvillig at jeg har vært nær ved å kaste den i veggen flere ganger. Jeg trodde at det kanskje var for lite ledig plass på den, så jeg slettet litt rot og overførte en del bilder til den bærbare harddisken for å se om det kunne hjelpe litt. Det gamle kreket går kanskje litt raskere nå, men det er fremdeles treigere enn en snegle på søndagstur. Jeg tror jeg må ønske meg ny PC eller Mac i bursdagsgave.

Hva er klokka? Jeg sto nettopp opp, jeg. I går hadde jeg vinkveld sammen med en gjeng av jentene jeg gikk i klasse med da jeg studerte Mediekunnskap. Vi hadde det utrolig gøy, og jeg tror vi lo fra vi kom til vi dro. Bildene på kameraet gir meg i hvert fall en liten pekepinn på at vi hadde det hysterisk morsomt alle sammen.

Fin.

Silje og Cecilie.

Vi prøvde Chatroulette, en ganske underholde vorspiel-aktivitet som absolutt burde prøves!

Herregud, se på det trynet da. Jeg kommer til å måtte vise legitimasjon på polet til jeg er 120. Jeg må jo nesten vise leg for å i det hele tatt få lov til å kjøpe voksenbillett på bussen.

Bilder av antrekket kommer senere i dag, for nå skal jeg hoppe i dusjen og deretter få i meg litt frokost. Etterpå kommer jeg ikke til å gjøre så mye mer enn å ligge på sofaen..det er jo derfor søndager eksisterer. Snakkes!

Jeg sa i går at jeg vanligvis bare blogger om hårspray, designervesker og andre uviktige ting, så i dag skal dere få nettopp det. Jeg var ned i sentrum for å gjøre et lite ærend for en venn av meg, og da ble det selvfølgelig til at jeg kjøpte noe til meg selv også. Jeg kommer til å bli fattig når denne måneden nærmer seg slutten hvis jeg fortsetter slik jeg har gjort siden forrige lønning. Tror at jeg må hamstre inn knekkebrød slik at jeg ikke dør.

Hårkur, hårspray, foundation og blush - Vita.

Chinos og veske - Bik Bok

Legg merke til hva som står på hårkuren. Jeg skal skrive et blogginnlegg om den senere.

Nå må jeg og gipsen min løpe. Vi skal møte noen venner for å se Norske talenter, og før det må jeg kaste i meg ett eller annet å spise. Jeg håper dere får en finfin fredagskveld og en god start på helgen! Ikke skli på isen.

Akkurat nå sitter jeg og er litt småfurten. Jeg var hos legen i går, og hun fortalte meg at jeg skulle få av gipsen om to uker. Nå fikk jeg nettopp en telefon fra henne hvor hun sa at jeg måtte gå med den en uke ekstra. En uke fra eller til betyr vel kanskje ikke så mye, men for meg virker det som en hel evighet. Det blir jo april før jeg får den av, jo! Jeg skal aldri bevege meg på glattisen igjen. I hvert fall ikke uten rullator og brodder. ALDRI mer!

Så nå ligger jeg på sofaen i joggedress (bildet er gammelt). Skal kle på meg skikkelig så snart jeg er ferdig å furte, jeg regner med at det går over om en liten time eller to. Jeg tenkte å stappe i meg litt pastasalat først…hahaha, NEI, det er ikke jeg som har laget den. Har fremdeles ikke lært meg hvordan man bruker en komfyr..

Jeg har fått inntrykk av at de fleste bloggere, i hvert fall mange av de store, kommer fra byen. Selv bor jeg omtrent så langt bort fra byen som man kan komme. Det er ikke noe jeg liker, men av og til synes jeg at det er ganske greit. Slik som i går, for eksempel. Dette er ikke noe jeg vanligvis ville blogget om, men jeg syntes at det var så gøy at jeg fikk lyst til å dele det med dere. Dessuten hører jeg av og til at dere vil at jeg skal skrive om annet enn klær og sminke, så i dag får dere et innlegg som er stikk motsatt av det jeg skriver til daglig.

I går dro jeg og en god venn hjem til familien hans for å fore hjort. Jepp, jeg har blitt hjortevenn (herregud, det hørtes litt patetisk ut, merker jeg nå). Men ja, denne vinteren har vært ekstra kald, og vi har mer snø enn vi har hatt på mange, mange år. Akkurat nå trenger en del av hjorteflokkene litt hjelp for å klare seg gjennom de kalde dagene, så hver dag får noen av dem servert store bøtter fulle av frukt, grønnsaker og gammelt brød som butikkene ikke kan selge lenger. Det er jo bedre at hjorten får det enn at det blir kastet, ikke sant?

Litt av buffeen. Jeg ble nesten litt misunnelig.

Bare sekunder etter at vi strør maten på snøen, kommer de smygende ned fra skogen. Én etter én hopper de over steingården og finner hver sin godbit. Kalvene titter nysgjerrig bort mens de knasker i seg kneippbrød og paprika, men ellers ser de ut til å bry seg fint lite om at vi bare står noen meter unna og glaner på dem.

Middagstid!

Jungeltelegrafen sprer seg fort, og plutselig kryr det av hjort overalt.

Vanligvis ser jeg på hjorten som en plage. Den spiser opp trærne i hagene, den hopper opp av grøfta akkurat idet jeg kjører forbi og den står i skogen og burer så høyt at jeg blir livredd hver gang jeg går kveldstur. Men i går kunne jeg ikke si annet enn; “Ååå” og “se så søøøt!”. Det var nesten sånn at jeg begynte å like dem litt.

Jeg følte at morsinstinktet mitt våknet litt da jeg sto og så på dem.

Dessverre er det ikke alle som klarer seg gjennom vinteren, ikke engang med litt menneskehjelp. Jeg kjente at sinnet mitt mot de plagsomme dyrene forsvant litt etter litt. Akkurat i går var de ganske koselige å ha med å gjøre, men jeg regner med at hatet er tilbake neste gang en av dem bykser ut i veien når jeg skal på jobb.

Her kom vi over en liten kar som ikke har klart seg.

Gud, tåler dere dette? Jeg bruker jo bare å skrive om lipgloss og hårspray, mener jeg. Og dyre designervesker og sko med platå. Ting som i følge andre er totalt uviktig og unødvendig å bruke kreftene sine på. Men ja, det får gå som det går. Jeg må nesten dele litt av mitt virkelige liv med dere også. Jeg kjører ikke limousin når jeg skal på butikken, jeg drikker ikke champagne til lunsj og jeg går ikke på fin restaurant med vennene mine når jeg skal ut. Jeg drar på hjortesafari (og jeg liker det). Herregud, nå må jeg komme meg bort fra bygda snart.

Hehehehe…unnskyld. Jeg kan skrive om designervesker i morgen.

God morgen! Jeg tenkte å starte dagen med å tipse dere om verdens søteste leppepomader. Vi fikk dem inn på jobb for en stund siden, og jeg ble umiddelbart forelsket i dem. Disse små muffinsene dufter helt himmelsk, og er bokstavelig talt til å spise opp. De bruker å ligge i en plastikkskål på disken, og av og til må jeg bare stoppe opp for å lukte litt på dem når jeg går forbi. Jeg ser sikkert dritintelligent ut der jeg står med hodet ned i bollen.

I dag var jeg hjemme hos mamma og pappa for å hente noen av jakkene mine. Dessverre måtte jeg legge igjen omtrent halvparten av dem, ettersom stativet jeg kjøpte i går er ganske kort. Så nå har jeg et lite problem. Jeg må enten gi bort, selge eller pakke ned de jeg ikke bruker. Jeg kan eventuelt utvide gangen eller gjøre kjøkkenet (som jeg ikke vet hvordan man bruker) om til walk-in-closet. Vet ikke helt hva jeg skal finne på enda.

Det vært litt problemer med bloggen i dag, og det har sikkert flere av dere merket. I perioder har det vært umulig å komme inn. Jeg har ikke peiling på hvorfor det skjer, jeg vet bare at det gjør meg ubeskrivelig irritert.

God morgen, folkens! Eller, jeg har vel strengt tatt ikke lov til å si god morgen når klokka har passert 12.00? Når jeg tenker meg om, så er jeg faktisk ikke sikker på om det er en god morgen heller. Jeg våknet opp og hadde kjempelyst på frokostblanding, men fant ut at jeg ikke har mer melk igjen. Det er jo bare noen hundre meter til Kiwi da, så. Men ærlig talt…jeg gidder ikke gå så langt bare for å kjøpe MELK? Får jo være grenser, mener jeg.

Så nå sitter jeg her. Med nytt stuebord. Uten melk. Jeg kjenner på kroppen at jeg ikke er så fornøyd med akkurat det der. Frokostblandingen står på benken og tørker ut. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Men halloo, melk er jo ikke så viktig? Dessuten smaker det ikke sånn superdupergodt heller. Da er det mye viktigere med stuebord, og stuebord har jeg. Faktisk. Jeg har ikke melk som kan stå på stuebordet da. Men then again…hvem trenger melk? Ikke jeg. Og bordet mitt er fint som det er. Ja. Nei. Jeg kaller dette en god morgen. Tror jeg.

Gjett hva jeg gjør nå da! Jeg sitter og beundrer det nye bordet mitt! Tro det eller ei, jeg har faktisk kjøpt både stuebord, veggspeil, klesstativ til gangen OG lysestaker. Og ikke nok med det, jeg har til og med rukket å ta outfit-bilder til dere, og det betyr at jeg blogger hele to ganger i dag! Jeg vet det, jeg har tatt fullstendig av!

Den siste timen har jeg sett Farmen, og resten av kvelden skal brukes til å gjøre så mye som null og ingenting. Jeg synes egentlig at jeg har vært over gjennomsnittet flink til både det ene og det andre. Jeg føler meg faktisk på grensa til effektiv her jeg sitter og ser meg rundt i leiligheten. Bilder av hva jeg har kjøpt kan dere få se en annen dag, for jeg kan ikke blogge tre ganger på én dag. Såå effektiv har jeg faktisk ikke tenkt å være.

Jeg har til og med kjøpt kleshengere. Herregud, jeg er så imponert over meg selv.

Skal jeg fortelle dere en liten hemmelighet? Jeg har bodd nesten i to måneder uten stuebord. Jeg er så sinnsykt kresen når det gjelder møbler. Enten er de for lange, for korte, for høye eller for lave. Og er de ikke det, så er det fargen eller fasongen det er noe galt med. Men i dag har jeg fått nok. I dag skal jeg kjøpe nytt bord, for dette begynner å bli flaut. Det er greit at jeg vil ha det minimalistisk, men det får jo være grenser. Skjerpings!

…jeg forteller dere egentlig dette bare fordi det kommer til å bli enda flauere hvis jeg kommer tomhendt hjem i dag også, nå når jeg har skrevet at jeg skal få ut fingeren. Nå føler jeg et ekstra press. Jeg kommer sikkert hjem og er fly forbanna på både ekspeditørene, møbelprodusentene og meg selv. Men ønsk meg lykke til!

Det var noen av dere som ville at jeg skulle legge ut bedre bilder av jakka som jeg hadde på meg for to dager siden. Det kommer mye pudderrosa denne sesongen, og jeg har vært ute etter en jakke i denne fargen. Jeg ble derfor kjempeglad da vi fikk inn en kul biker-variant på jobb. Den skal kombineres med lyse farger som grå og offwhite utover våren. Herregud, jeg gleder meg sånn til våren at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg!

BIK BOK, 499,- kr

Nå har jeg sittet i over en time og bladd gjennom gamle innlegg på bloggen min, og det var faktisk utrolig underholdende. Ikke bare fant jeg bilder av klær jeg hadde glemt at jeg har og ting jeg hadde glemt at jeg har gjort, men jeg fant også tusenvis av hyggelige kommentarer fra dere. Før har jeg sett på bloggen som noe jeg gjør her og nå. Jeg har liksom ikke tenkt så mye over at den også er en fantastisk minnebok til senere.

Hvis jeg noen gang sletter bloggen fra nettet, så skal jeg i hvert fall ta kopi av den først. Tenk så morsomt det blir for barnebarna mine å lese hva bestemor gjorde fra dag til dag da hun var ung. De kommer til å le seg skakke fordi de synes jeg var dum. Jeg kommer nok til å le, jeg også. Jeg skal sitte i gyngestolen og flire til dobbelhakene rister og bollekinnene gynger fra side til side. Det blir sannsynligvis jeg som ler høyest av alle.

Ny clutch-veske fra Bik Bok, 149,- kr.

Hvis jeg våkner opp og plutselig vil ha prinsessesåpe på badevasken, så bare kjøper jeg prinsessesåpe til badevasken. Og ingen protesterer. Jeg kan også vaske opp gårsdagens middagsfat splitter naken uten at noen hever et øyebryn, og jeg kan bestemme meg for at jeg vil invitere til vinkveld på en onsdag ettermiddag selv om jeg vet at dette ikke er noe man vanligvis gjør. Jeg kan velge å ikke spise poteter til middag når jeg vet at poteter egentlig er bra for meg, og dessuten kan ingen hindre meg i å lage ferdigmuffins fra Toro på det nye kjøkkenet mitt, og deretter fortelle alle at de er baket fra bunnen av. Det trives jeg i grunnen svært godt med.

Samme hvor bestemt jeg er når jeg legger meg om kvelden så er det mildt sagt umulig å gjennomføre det om morgenen. Jeg snakker selvsagt om å høre på vekkerklokka når den ringer. Uansett hvor hardt jeg prøver, jeg har bare ikke disiplin nok til å stå tidlig opp når jeg ikke har jobb som venter på meg. I dag var ikke noe unntak. Dette er en dårlig egenskap når morgenrutinene for tiden tar dobbelt så lang tid som vanlig, i og med at jeg bare har én hånd akkurat nå. Dette gjør at jeg ikke er klar for dagen før middagstider.

Jeg fant ut at speilreflekskameraet mitt ligger hjemme hos foreldrene mine enda. Jeg har egentlig ikke tatt med meg halvparten av klærne og tingene mine etter at jeg flyttet, delvis fordi leiligheten min ikke er verdens største og delvis fordi jeg er lat. Det tar bare en liten halvtime å kjøre, så om en liten stund stikker jeg bort til gamlingene for å hente både kameraet og den bærbare harddisken. Jeg har selvsagt kompaktkameraet mitt her, men det er ikke bra nok når jeg skal blogge. I hvert fall ikke til outfitbilder og lignende.

Nei, jeg tror faktisk at jeg stikker med én gang. Det er sol ute nå, så jeg har faktisk LYST til å gå ut. Hvis vi ser bort i fra meteren med snø og de bitende kuldegradene, skulle man nesten tro at det nærmet seg vår!

Ja, der kan dere se. Jeg blir liksom aldri kvitt bloggeren i meg. Derfor har jeg heller ikke slettet bloggen. Jeg vet nemlig at før eller siden kommer jeg til å få trang til å dele noen ord med dere. Og hver gang har jeg rett.

Denne gangen er det en spesiell grunn til at jeg fikk lyst til å skrive noen velvalgte ord. Jeg er en kløne uten like, og på lørdag beviste jeg dette én gang for alle. Jeg hadde besøkt en venninne og klarte å tryne på glattisen, rett fremfor det mest harry utestedet i bygda. Fulle menn med ølmage og stinkende røykånde kom for å hjelpe meg opp, men jeg kom meg raskt på beina og forklarte at jeg ikke hadde skadet meg. Det trodde jeg heller ikke at jeg hadde gjort. Det var ikke før jeg tok av meg skinnhansken at jeg så hvor ille det egentlig var. Jeg hadde brukket armen. Ettersom jeg verken var full eller hadde høye hæler på meg da dette hendte, har jeg ingenting å skylde på. Derfor vurderer jeg nå å investere i både brodder og rullator slik at jeg kan gli ubemerket inn blant alle de andre oldemødrene som faller på holka og bryter halve skjelettet bare de går ut for å hente avisa.

Men ja, nå sitter jeg her da. Med gips rundt venstre håndledd. Jeg blir sannsynligvis sykemeldt i fem uker (herregud), og derfor følte jeg for å blogge. Jeg må aktivisere meg selv, hvis ikke kommer jeg til å synke lenger og lenger ned i den koksgrå sofaen, helt til jeg sakte men sikkert råtner bort, og det eneste de finner når de kommer for å lete etter meg, er den tunge gipsklumpen som for tiden gjør livet mitt surere enn fjeset til Kåre Valebrokk. Så da håper jeg at dere takler litt blogging? Hvis ikke kommer jeg til å blogge uansett. Tihii.

Et bilde fra glanstiden min da jeg fremdeles hadde to armer. FML

Okei, jeg vet at jeg allerede har blogget i dag, men dere må bare se dette! Jeg fikk frysninger da jeg kom over denne snutten på dagbladet.no. Nakkehårene reiste seg, og gåsehuden forsvant ikke før flere minutter etterpå. Jeg gleder meg sånn til Sex And The City 2 at ord ikke kan beskrive følelsen. Og her er de første klippene!!

Da er juleaften over, og jeg har egentlig ikke merket at den har vært her. Slik er det nesten hvert eneste år, men denne gangen syntes jeg at det gikk ekstra fort. Jeg fikk nesten bare ting som jeg ønsket meg, og dette var for det meste praktiske saker som varmeovn, vaffeljern, bestikk og lignende (føler meg voksen). Det er kanskje ikke verdens mest spennende ting å pakke opp, men det er ting jeg trenger, så da er det likevel moro å få.

Jeg stakk egentlig bare innom for å ønske dere en fortsatt god jul. Jeg håper at dere har hygget dere så langt, og at resten av jula blir minst like bra. Resten av kvelden min skal brukes til å se The Devil wears Prada på TV2. Første juledag eksisterer på grunn av to enkle ting; godterispising og sløving fremfor TV-skjermen. Jeg kjenner at jeg er sånn passe kvalm av alt godteriet allerede, men har ingen planer om å stoppe med det første. Love it!

Man skulle tro at man hadde tonnevis av nyheter og sladder å dele med leserne sine når man blogger såpass sjelden som jeg gjør for tiden, men sannheten er at det skjer fint lite i livet mitt. Eller, nei! Nå lyver jeg faktisk litt. Det har egentlig skjedd noe som er litt småstort. Jeg har endelig fått meg leilighet! 1. januar får jeg nøkkelen til en liten, men koselig og NY leilighet som bare skal være min. Eller, nei, nå lyver jeg litt igjen. Den er ikke baare min. Jeg leier den jo bare. Men det er bare jeg som skal bo der, tenk det! Åh herregud, det skal bli så herlig at jeg finner ikke ord som kan beskrive følelsen! Jeg gleder meg til å kjøpe steikepanne, visper og kjevle. Jeg kommer selvsagt ikke til å bruke noen av delene, for jeg kan jo ikke lage mat. Men det er jo fint å ha.

Jeg vil ikke vise dere så mye enda, for den er ikke ferdig. Men se; jeg har spotter i taket!

Og JA! Jeg har enda en supernyhet! Vet dere hva da? Her en dag spiste jeg SUSHI for første gang i mitt liv, og det er ikke det verste! Det verste var at jeg faktisk likte det! Rå fisk! Jeg smakte på (og likte) RÅ fisk! Jeg blir kvalm bare jeg tenker på det, men der og da spiste jeg faktisk opp alt sammen! Jeg måtte bare dele det med dere, for dette er en matrett, om man kan kalle det mat, jeg trodde jeg aldri kom til å verken smake eller like.

Når det er sagt, så forstår jeg nå hvorfor japanerne er så lave av vekst. Hvis de får så små porsjoner under hele oppveksten, så er det ikke rart at de slutter å vokse. Jeg måtte på Mc Donald’s etterpå for å spise meg mett.

Men ja, det er det mest spennende som har hendt meg siden sist. Jeg kjenner at jeg blir litt flau av å ikke ha noe mer å fortelle, men jeg har faktisk ikke tid til så mye annet enn jobbing. Spesielt ikke når jeg nå også jobber litt som vikar i barnehage. Men penger, dere, det kan komme godt med når jeg flytter. For jeg skal faktisk FLYTTE!

(PS: Dere vet at jeg har kjøpestopp når det gjelder klær, ikke sant? Vel. I går sprakk jeg. Unnskyld.)

Regine Stokke. En fantastisk jente og en fantastisk blogger, gikk i dag bort. Det er rart å se hvordan denne unge jenta har rørt Norge. Det er rart å se hvor ufattelig urettferdig livet er, og det er rart å tenke på alt Regine har måtte gå igjennom de siste femten månedene. Hun har opplevd mer enn de fleste av oss kommer til å oppleve hele livet, og jeg tviler på at det er noen av oss som forstår hva hun har måtte slite med. Tankene mine går nå til familie og venner som sitter igjen. Hvil i fred, Regine. Jeg håper du har det bedre der du er nå.

(Besøk bloggen til Regine her)

…og ja, oppdateringer kommer!

Jeg merket det mandag kveld, men bestemte meg likevel for å dra på jobb på tirsdag. Jeg trodde bare at jeg var litt sliten, men det skulle vise seg at det var mer enn bare litt tretthet. Jeg har for vane å benekte at jeg er syk helt til jeg er nødt til å innse det, og på tirsdag kveld var det ikke tvil lenger. Nå har jeg vært sengeliggende i fire dager, og først i dag, fredag, føler jeg meg frisk nok til å gjøre noe så enkelt som å sitte i senga. Jeg har ikke fått i meg mat, og det lille jeg har presset ned, har kommet i retur etter noen minutter. Jeg kan ikke ta Tamiflu på tom mage, så det har ikke vært så mye hjelp i medisinen heller. I dag har jeg spist en hel skive, så jeg håper jeg er på bedringens vei. Jeg orker ikke å ligge inne og være asosial og ensom stort lenger enn dette.

Det verste med hele sykdommen er at jeg ikke får bli med på julebord i Ålesund i morgen. Jeg har gledet meg til det i en evighet, og jeg får lyst til å gråte når jeg tenker på alt det morsomme jeg går glipp av. Jeg har hele tiden gjort narr av svineinfluensaen, men nå skal jeg ikke gjøre det mer. Jeg var faktisk ikke klar over at den kunne være så grusom som dette. Jeg sier det bare; lov meg å ta vaksine hvis dere får tilbud om det.

Noen av jentene jeg skulle reise sammen med. Jeg vil bli frisk. Nå :(

Kulde. Det er noe dritt.

For en bra dag dette har vært! Jeg er kjempesliten, men likevel har jeg hatt det utrolig morsomt. Det har vært moteshow på senteret jeg jobber på i dag, og for første gang har jeg ikke vært en av modellene. Ettersom jeg jobber for sjefen min denne uka, måtte jeg også planlegge moteshowet, og det gjorde meg absolutt ingenting. Jeg elsker jo mildt sagt slike ting! Jeg fikk tak i fire vakre jenter, og satte sammen åtte antrekk, to til hver. Jeg fant ut at det nesten er morsommere å være stylist enn modell, for denne gangen har jeg virkelig kost meg glugg i hjel! Så folkens, i dag blir det altså åtte antrekk på dere. Nå skal dere ikke klage på en stund!

Jeg lot nerdebrillene gå igjen i alle antrekkene slik at BIK BOK skulle skille seg ut fra resten av butikkene. Og det kan jeg love dere at vi gjorde! Jentene så fantastiske ut, og alle fire gjorde en kjempebra jobb på catwalken.

Nå er jeg kjempefornøyd, kjempemett og kjempetrøtt. Jeg er nydusjet, og gleder meg skikkelig til å legge meg i nyvaskede sengetrekk. Det er det beste som finnes! Men før jeg tar kveld… jeg hater i grunnen spørsmål i slutten av blogginnlegg, men jeg er bare litt nysgjerrig; hvilket av antrekkene ovenfor likte dere best?